Scroll To Top

Diorama – Sølvgutter med gullhår

Plater 17. november 2001
Karakter

Selv om Silverchair med årene har utviklet seg, og solgt en del plater underveis, har de aldri helt blitt kvitt stempelet som grungeband. Da er det nesten sjokkerende å kunne opplyse om at deres fjerde album Diorama ikke bare sannsynligvis er deres beste så langt, men at den også sannsynligvis vil stå som en av årets beste i sin sjanger.

La oss også avklare det med en gang, mine musikkelskende venner: Her snakker vi ikke om grunge. Nope! Det er heller på tale om en bastard av pop, metal og de siste tretti års rock. Videre har dette blitt en enormt melodiøs affære. Silverchair har aldri vært noe utpreget melodiøst band, men på Diorama står de helt overraskende fram med prektige toner og storslagne melodier. Det er nesten som om de har gått og samlet på dem i en gammel eske på gutterommet og bare ventet på det rette øyeblikket til å slippe dem ut av vinduet.

Daniel Johns står på sin side frem som en seriøst god vokalist, med en rikhet og spennvidde som til all musikken også, i tillegg til å ha co-produsert plata. Mannen er bare 22 år gammel, og det er ikke mindre enn inspirerende å høre en så ung mann ta på seg musikalske oppgaver langt større menn har gjort tidligere.

Plata er ellers rik på vakre arrangementer, vokalharmonier, melodihooks, tyngde og kompleksitet. På samme tid blir Diorama aldri verken fraværende eller pretensiøs på noen som helst måte. Vi snakker om et ambisiøst og kreativt produkt. Levert av tre gutter som knapt har kommet ut av tenåra, og som egentlig såvidt bare har begynt på sin musikalske ferd. Der er alderen fortsatt oppsiktsvekkende.

Produksjonen er varm og lar Johns’ stemme skinne i front, vekslende fra sterk brystklang til falsett, mens vakre orkestreringer ligger i bakgrunnen og trygger stemningen. Hør for eksempel på Across The Night, The Greatest View, World Upon Your Shoulders, Tuna In The Brine, The Lever eller Luv Your Life og forstå hvorfor jeg kan hevde at dette er et av de mest overraskende «comeback» på lang tid. Mitt råd: Kjøp denne og støtt ekte storslått musikk.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg.

Følg meg på
Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky
Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer