Scroll To Top

Si*Sé – Sommerlig trip hop-comeback

Plater 17. november 2001
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

I disse dager er det ikke mange som tar sjangerbegrepet trip hop i sin munn. Det er ikke lenger akseptabelt å definere musikken sin som det som på midten av nittitallet var den definitive sjangeren å figurere i. Men spørsmålet er om vi ikke egentlig trenger dette for å kunne plassere musikk som Si*Sé her presenterer.

På denne selvtitulerte debutskiva er det i alle fall tett med elementer som tar tankene tilbake til perioden da navn som Portishead, Sneaker Pimps og Moloko hadde sin glansperiode som trip hop-innovatører.

Gruppen blander down-tempo hip hop-beats med sensuelle latinorytmer og et kledelig houseaktig sound. Miksen av disse sørger for at resultatet blir en sløy lytteropplevelse. Sammen med en jevnt over fabelaktige prestasjoner fra vokalist Carol C, utgjør dette et helstøpt sommeralbum. På Si*Sé veksler hun forøvrig mellom engelsk og spansk språkdrakt.

Spesielt må man trekke frem den nydelige My Söl, som et sjeldent godt spor. Dette er en av de låtene som fyller hver eneste kvadratmeter av leiligheten din deresom den spilles tilstrekkelig høyt. Godeste Carol C går så sinnsykt høyt opp i enkelte partier her at man blir rent målbundet der man suger til seg tonene.

Det er videre noe med selve stemningen i denne platen som gjør at den passer som hånd i hanske til en sommerlig samling i hagen. Det er ikke så tungt at det må nytes alene foran stereoen (det går selvsagt fint det også), men skiva kan også prakkes på andre som nydelig rytmisk musikk – sannsynligvis helt uten at det skulle være grunn for noen store protester.

På Dolamite trekker gruppen på seg drum’n’bass-buksene, og kjører med det tempoet opp et par hakk, mens avslutningslåta I Want You To roer det hele ned igjen og avslutter denne platen på en aldeles ypperlig måte. Den låter nesten litt bittert mot slutten, og får det til å virke som om Carol C har akutt kjærlighetssorg.

Et lite problem som Si*Sé støter på, er at de går seg litt vill i sin egen uttrykksform. Dette er mest fremtredende i Beyond, som på sitt beste er intetsigende. Slike elektropoplåter går det minst tretten av på dusinet. Og er med det ikke noe man bør bruke mye tid på.

Men skiva er uansett jevnt over meget god, og kan og bør med god grunn sjekkes ut. Det er nesten ikke noe som er bedre enn å finne en riktig sommerskive. Dette er et sikkert forslag.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer