Scroll To Top

Tempovision Remixes – For spesielt interesserte

Plater 2. februar 2002
Karakter

Etienne de Crécy er selv kjent for sine remikser av andre artister, noe han drev på med lenge før han albumdebuterte på egenhånd i forfjor. Derfor bør franskmannen vite å stille krav til andre som skal tolke hans egen musikk. Og de Crécy har kunnet plukke samarbeidspartnere fra øverste hylle; blant eliten innefor den franske klubbscenen. Alex Gopher, Demon, Kool G og Jamie Lewis er bare noen av bidragsyterne som har fått slippe til for å nytolke Tempovision.

Undertegnede er blant de som gjerne ønsker remiksalbum velkommen. Men bare så lenge remikserne har lagt sjel i arbeidet, og får det til å framstå som originalt i forhold til originalutgaven. På Tempovision Remixes lykkes de fleste involverte dessverre bare delvis med sine mikser. Den opprinnelige versjonen av albumet er for folk flest langt å foretrekke.

Det går litt på det at remikser ofte har en tendens til å vare uhorvelig lenge. Slik tilfellet er med åpningssporet her, Relax (Tempovision Tour Mix), som ruller og går i over ti minutter uten at det skjer spesielt mye. Det gjør det derimot i Out Of My Hands (DJ Mehdi Remix), som låter big beat med repeterende og suggererende rytmer i bunn, spunnet rundt Esther Phillips samplede originalvokal.

Videre fortoner singelhiten Am I Wrong seg nærmest som ugjenkjennelig i Mooloodjees remiks av den ellers så fine originalversjonen, som igjen er basert på Millie Jacksons (If Loving You Is Wrong) I Don’t Want To Be Right. Noe som i dette tilfellet ikke nødvendigvis er positivt.

Resultatet Alex Gopher har fått til med Noname, som her er presentert i Wuz Remix, er sånn sett mer interessant i formen, men kan likevel ikke måle seg med originalen.

When Jack Met Jill (Bangin’ Da Head’ Mix By Play Paul) har en bedre ‘schwung’ over seg, mens den ellers så lekre tittellåten Tempovision fungerer tilfredsstillende, selv om den ikke fortoner seg som spesielt fjern fra originalen. Demons remiks av albumets andre hitsingel Scratched, er fet nok i sin oppbygging, men også denne taper i forhold til dens opprinnelige opphav da den aldri fremstår som annet enn en annensortering.

Heller ikke platas to siste remikser; Rhythm & Beat (Les Diamantaires & Kool G Remix) og Hold The Line (Jamie Lewis Universal Funk Remix), klarer å klatre opp til mer enn et middels interessant trinn på stigen.

Totalt sett er Tempovision Remixes en plate som aller helst vil ha betydning for spesielt interesserte – gjerne DJs som har planer om å innlemme Etienne de Crécy i sine sett. For alle andre kommer ikke denne utgaven av Tempovision i nærheten av originalversjonen av albumet.

Om skribenten

kommentarer