We Fear Change – Enda et strålende bevis fra en skjult gullåre
We Fear Change har det samme visuelle særpreget som har preget alle av bandets utgivelser. Med et lavmælt, men like fullt kraftig, omslag setter de graden av nysgjerrighet allerede før stiften treffer rillene. Når den først gjør det får lytteren enda en gang møte musikken til et av landets mest undervurderte rockband. Denne gangen på en single med to A-sider.
På det beste er bandets nyeste utgivelse et oppkomme av like fete låter som de perlene som gjorde at deres forrige plater fikk såpass med oppmerksomhet som de gjorde. Det beste sporet denne gangen, og et av de bedre bandet har kommet opp med, er den spretne Mississippi som drar av gårde med et drivende bassriff i bunn av lydbildet og Breens hese vokal landende midt i fjeset på lytteren. Et referansepunkt til de som ikke har hørt denne gjengen før er et Motorpsycho på deres boogierockplate Barracuda.
Men de makter også det noe roligere sporet Merry-Go-Round som drar frem en overraskende countryfeeling i musikken til bandet fra Kristiansand; bare synd at det nesten er over før det har begynt. Og det er kanskje nettopp denne variasjonen som er med på å forsikre en stadig like levende nysgjerrighet i James Bands kreativitet. Denne stadig like levende leken med musikken de drar frem fra sitt eget studio.
Likevel er noen av låtene litt usynlige i forhold til det beste bandet har levert før. Dermed uteblir de største stjernekastene denne gangen. Men likevel kan nok denne lange singelen anbefales til tilhengere av gruppen – samt til de som er interesserte i kraftfull og analog powerrock. Det er definitivt ikke et adjø vi hører på We Fear Change, snarere enda et varsko på at noe stort er i gjære.
