Scroll To Top

One For The Birds – Nesten rett hjem

Plater 11. mars 2002
Karakter

De sytten låtene, som er spredt på to LPer, er spilt inn på Lundetangen Pub i Skien. Lyden er på typisk Home Groan-vis ganske så lo-fi. Lyden og låtvalget viser at bandet med frontmann og norskamerikaner Martin Hagfors har gjort en deLillo; laget en liveplate som funker som greatest hits-album.

Flesteparten av de grommeste godlåtene fra bandets fem album er med. Aller best funker det når de tar det litt ned og Hagfors’ stemme får komme til sin rett, som i de eldre låtene Anniversary Day (nydelig) eller It Ain’t Over (melankolsk). Blant de mer støyende og skranglete sporene skinner sjarmerende Wrong End Of A Knife fra fjorårets Addicted sterkest.

Platas perle er likevel Astrodome fra skiva med samme navn fra 1999. Uendelig vakkert, og tilløp til frysninger på ryggen.

Home Groan spiller americana på norsk, men det høres svært amerikansk ut. Likevel litt kinkig at gåsehuden uteblir på store deler av skiva. Flere av låtene, som Sanity Road og Art Of Surprise, engasjerer lite. Liveplater er vanskelig å få til å fungere skikkelig, rett og slett fordi livefølelsen ofte forsvinner et sted mellom konsertlokale og produsent. Muligens er det noe av forklaringen.

Tilhører du de mange som ikke har stiftet bekjentskap med Home Groan, kan One For The Birds være en fin introduksjon. Har du derimot platene deres, vel, da er den ikke et pliktkjøp.

Om skribenten

kommentarer