Scroll To Top

Sideman – Hudløs hulemann

Plater 11. mars 2002
Karakter

Hva er det som plager Kåre Huleboer? På coveret står han naken og mørbanket, og på baksiden presser han en pistol mot tinningen. Inni coveret er det bare bilde av et kulehull. Uff da. Vi får håpe at det er et stunt for å få oppmerksomhet. I motsatt fall er Kåre João på vei til Hotell Klin Kokos, der blant andre Syd Barrett og Nick Drake allerede har sjekket inn.

Uansett leverer han et akseptabelt stykke arbeid med Sideman. Han er sin egen produsent, og spiller de fleste instrumentene selv. Like fullt har han lånt talentene til Chris Summers fra Turboneger og ex-hulemennene Dag F. Gravem og Per Øydir. Anders Borten fra whopper har skrevet tekster og synger på de fleste låtene. Stemmen er slepen, litt såpete, og minner litt om Brett Anderson i Suede.

Joãos verden er psykedelisk, velprodusert lyd som er enkel og likevel full av små detaljer. Han er selvsagt preget av fortiden sin i Kåre & The Cavemen og Euroboys. Syttitallscoolet skinner særlig igjennom i gitarlinjene. Likevel er det en annen referanse som kanskje er mer relevant: Spiritualized. Men der Jason Pierce spinner delikate lydtepper, er João mer monoton og forutsigbar.

Sporet som utmerker seg er Dark Of Heartness, som João har gjemt bakerst på platen. Teksten er spunnet rundt bokklassikeren Hearts Of Darkness, og bidrar til at dette blir en rå og mørk affære. Borten messer over en hypnotiserende basslinje.

Ellers blir det mange og lange instrumentalpartier, særlig i begynnelsen av låtene. Gøy for de som liker slikt.

Om skribenten

Henning Poulsen

Jeg har skrevet for Panorama siden 2000, og de senere årene har jeg fungert som nettavisens redaktør. Jeg er utdannet journalist og jobber i kommunikasjonsbransjen. På fritiden har musikkhobbyen etter hvert fått konkurranse av ølbrygging.

kommentarer