Scroll To Top

A Nice Girl Called Bitch – Supersonisk crazyrock

Plater 30. mars 2002
Karakter

Nå må vel menn i hvite frakker snart komme og hente herrene John Vinge og Tord Riiser? Disse guttene er nemlig sprøyte gale. EP nummer to på like mange måneder er om mulig enda mer musikalsk schizofren enn debuten Girls Like Us. A Nice Girl Called Bitch er ren oppvisning i nakkeknekkende whoohoo-crazyrock fremført med en energi som vanligvis er forbeholdt band i metalsjangeren.

Vinge og Riiser er begge låtskrivere, og deler også på vokaljobben. På tittelsporet høres de ut som The Hollies på amfetamin. Sangen varer bare i litt over to minutter, men rekker å rase gjennom det som finnes av musikkreferanser fra seksti- og syttitallets England.

A Star hamres det løs på et gammelt keyboard som muligens er rappet fra søppelkassen til E Street Band en gang på slutten av åttitallet. Her er vi innom både surferrock og Motorpsycho-psychadelia, før låten avrundes med en triviell telefonsamtale som legges oppå leirbålsvisesang. Fullstendig sprøtt og veldig gøy. La de gærne ha det godt.

Om skribenten

Henning Poulsen

Jeg har skrevet for Panorama siden 2000, og de senere årene har jeg fungert som nettavisens redaktør. Jeg er utdannet journalist og jobber i kommunikasjonsbransjen. På fritiden har musikkhobbyen etter hvert fått konkurranse av ølbrygging.

kommentarer