Permanently High – Opium fra Popium

Permanently High – Opium fra Popium

Rufsete råkkenråll er tingen i disse dager. The Strokes, The White Stripes, Black Rebel Motorcycle Club, The Hives, Gluecifer – det er bare å bla opp i avisene om dagen. Enter Popium og deres småskeive popmusikk skrudd sammen mellom de syv fjell. Ikke tids- eller trendriktig, men den erfarne Bergens-gjengen bør nå ut til folket nå.

Barbie Bones var kritikerroste og solgte en del plater, men Pogo Pops appellerte aldri til de store massene. Det har heller ikke Popium gjort så langt. Jeg håper det skjer denne gangen. Permanently Higher nemlig et sjumilssteg framover og en flott plate med tre-fire klare killere.

Fortsatt er Popium inspirert av høyspent pop fra Britannia. Best er de når den småpene Beatles-popen legges til side, og Hammersland, Unneland og Sætre tar på seg skinnbuksene. Resultatet? Beatles gone bad eller glam for svigermor. Den uhyre fengende førstelåta Silver Lining, som spilles en del i eteren for tida, er et godt eksempel og assosiasjoner til Suede kryper inn.

Popium er enda mer glam på heftige Love In Store. Her lukter det Ziggy Stardust og T-Rex lang vei, og – gudbevare oss vel – Slade. De samme referansene er tydelige på Gone, også det en flott trudelutt.

Ingen tvil her; det er kortere fra Bergen til Storbritannia enn til Oslo. Heftige Permanently High er erkebritisk. Dette er skivas beste låt, en sviende allsangrocker som løftet rett fra Suedes Coming Up. Så langt er refrenget årets refreng for denne anmelder. Låta kommer til å følge meg sommeren gjennom, og refrenget vil antagelig bli «sunget» mer eller mindre falskt på utallige vorspiel i månedene som kommer.

Vi aner også erkeamerikanske referanser denne gangen, for eksempel surfgitar. Ja, du leste riktig; surfgitar. Ultrafengende Beautiful Thing har surfgitar så det holder. Den minner ellers om Pixies-killeren Here Comes Your Man.

Popium har levert en relativt variert skive. Mellom glampopkillerne er også en pen americana-låt (Check It Out) og en snurrig versjon av Kiss’ Deuce. Et par av Beatles-pastisjene er mindre spennende og tekstene er av og til noe enkle, men dette er for bagateller å regne. Jeg er begeistret. Kjøp!

Dag Yngve Dahle

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.