Scroll To Top

In Our Gun – Svanger med sjanger

Plater 23. april 2002
Karakter

Glem sure kritikker fra Akersgata. Denne plata er sjokkerende mye bedre enn sitt rykte. Gomez, som med sin bluesinspirerte slackerpop fikk Mercury Music-prisen i England for debutplata Bring It On i 1998, er nemlig tilbake for alvor. Oppfølgeren Liquid Skin fra 1999 virket noe hastig skrudd sammen, og mange trodde Merseyside-kvintetten hadde gjort sitt.

In Our Gun låter mindre, eh, trøtt enn forgjengeren. Gomez leker igjen, og gir oss sterkt låtmateriale, suggerende lydbilder, utradisjonell instrumentering og utallige spennende detaljer som gjør at denne anmelder etter utallige gjennomhøringer ikke ser ut til å gå lei.

De mikser klassiske bluestriks med snurrig elektronika. Beck møter Reef for en øl på puben der Captain Beefheart bor, så og si. Førstesingelen Shot Shot er beskrivende for skiva som helhet. Et realt adrenalinkick med en vell av lyder og horn som gir assosiasjoner til Morphine. Muligens platas beste låt. Detroit Swing 66 treffer noen av de samme akkordene; detaljrikt som få og dessuten med fete blåsere her og der.

Tittellåta er en roligere og mer folkinspirert låt, men har en nydelig melodi. Det samme har Sound Of Sounds, som minner om The Byrds i velmaktsdagene – bare en tanke mørkere.

Gomez er et band med tre vokalister, og ingen av dem er sopraner. For å si det slik. Særlig Ben Ottewell opererer sin klagende kirkegårdsrøst med største alvor, og bidrar sterkt til Gomez’ særpreg.

Så sterkt er særpreget at få sjangrer passer for Gomez. Sjangeroverskridende musikk appellerer sjelden til massene, men DU er mye smartere enn hordene og kjøper derfor denne plata.

Om skribenten

kommentarer