Scroll To Top

Kevin Keegan – Storartet klassisk fotballpop

Plater 12. mai 2002
Artister: Sjangre:
Karakter

Kevin Keegan (stilig tittel forresten) byr på ti låter i skjæringspunktet mellom britpop og powerpop. Med i overkant catchy refrenger og smårøffe riff, har dette blitt et lyttervennlig eksempel på hvor storartet klassisk pop kan bli når inspirasjonen er hentet fra blant annet The Beatles og Crowded House.

Frntmann Knut Aafløy er en over gjennomsnittet intelligent låtskriver som stort sett tilfører, de i utgangspunktet tradisjonelle, låtene et minimum av interessante arrangementer. Dette bidrar i stor grad til at låtene heves fra en mer anonym tilværelse. Hans stemme er riktignok en smule begrenset, men står likevel bra til den sjarmerende og passe kraftfulle popmusikkensom hans band Logikal sysler med. Enkelte av sporene blir likevel litt for anonyme, som eksempelvis Make It Snappy, gruppens nye singel, samt Bittersweetmints.

Albumet er en anelse røffere enn gruppens forrige utgivelse Maniacs Panics And Crashes. Men den litt mer rocka formelen kler ikke alltid Logikals uttrykksform like godt. For det er nok slik at dette bandet er på sitt aller beste når de fremfører popmusikk á la sekstitallet. Gjerne slik de fremstår på Justice & Business. Men da er Logikal til gjengjeld utsøkte.

Ellers er det verdt å trekke frem godbiter som Epitome, Soft In Second og Unitary Tendencies fra en plate som langt på vei er blitt vellykket. Små skjønnhetsfeil kan riktignok spores, men med en slik albumtittel er det lett å la seg sjarmere. Men det hadde neppe blitt det samme dersom platen hadde blitt døpt Ole Gunnar Solskjær eller Jan Åge Fjørtoft.

Logikal skal ikke beskyldes for verken å være revolusjonerende eller være spesielt nyvinnende med sin kraftpop. De har med andre ord ikke akkurat funnet opp kruttet på ny, men det kan folk med greie på ammunisjon ta seg av…

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer