Scroll To Top

Among The Monster Flowers Again – Psychedelic, baby!

Plater 14. mai 2002
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Men ikke alle gjør dette like godt. Et band som eksempelvis Oasis er i ferd med å bli sitt eget coverband. Seid derimot, våger en stor del på dette feltet, og vinner også mye på akkurat det.

Among The Monster Flowers Again er en psykedelisk plate. Det kan ingen benekte. Med en enorm sopp illustrert på omslaget, kombinert med låttitler som Red Planet og Fire Song legger Seid seg inn i en del av rocken som er godt befolket av deres samtidige, deriblant Monster Magnet og Ozric Tentacles. Selv om Seid kanskje ikke direkte ligner på noen av disse, har de likevel makten til Monster Magnet, og innlemmer samtidig den florlette lyden av de britiske kultlegendene i uttrykket sitt.

Dette albumet har blitt et morsomt bekjentskap i en ensformig hverdag. Videre veksler gruppas løsning fint mellom de to stilartene.

Seid deler nok litt av sin ideologi med andre norske retrofantaster, som Dipsomaniacs og James Band. Resultatet er et album som synes å være transportert gjennom tid og rom: Fra fortiden og pushet derfra og frem til den timen som slår akkurat nå.

Selv om det helt klart ikke låter særlig originalt av Among The Monster Flowers Again, er det heller ikke baktungt slik musikk av denne typen gjerne har en tendens til å bli. I stedet har albumet et ungdommelig preg, som får frem en energi som er særlig passende. Stemmen til Burt Rocket virker troverdig, og med resten av bandets instrumentering tatt rett ut fra en sci-fi roadmovie fra syttitallet, er Seid et interessant møte.

Likevel fungerer kanskje ikke alt på denne plata like godt. Noen ganger mister gruppen litt fokus og fremstår som noe anonyme i låtskrivingen. Noe av de instrumentale partiene virker dessuten noe uforløst. Men helheten er likevel tydelig til stede. Med noe mer erfaring innen låtsnekring er Seid helt klart et band å regne med i det norske musikkmiljøet. For man kan tydelig høre potensialet i låter som Lois Loona og The Monster Flowers.

Seids sterkeste våpen er en visjon som virker glassklar. De vet hvor de vil og har blikket meislet fast i et bestemt punkt på horisonten. En egenskap som i seg selv er beundringsverdig. For en del av debutantene i denne bransjen har en tendens til å starte opp med en noe diffus målsetning.

På samme måte som The Team Spirit og Cadillac før dem, dukker nå altså Seid opp som et mer eller mindre ferdigutviklet band. Om enn i en noe mer anonym drakt. Med tiden derimot vil denne kvintetten kunne vokse seg store. La oss håpe de holder kursen i mellomtiden.

Om skribenten

kommentarer