The Very Best Of Talk Talk – Bra mimrestund, men gå heller for originalalbumene

Samlingen The Very Best Of Talk Talk inkluderer de beste låtene fra Talk Talk. Perioden er i beste fall nummer to av samleplater, den første Natural History dukket opp i 1990.

Det virker som plateselskapene med jevne mellomrom resirkulere artister i et forsøk på å tyne enda noen kroner fra platekjøperne. Låtutvalget er noe forskjellig fra den forrige Talk Talk-samlingen, hvor utvalget av låter ihvertfall tilfredsstiller godt «min del» av gruppens katalog. Med andre ord er slutten av karrieren prioritert bedre enn sist.

Det er utvilsomt disse siste komposisjonen som også står seg best i dag. De tidligere sangene er mer kjekt som «husker du denne?»-sanger; låter man i beste fall såvidt orker høre på mimrevorspiel etter minst åtte øl.

Jeg er ikke noen tilhenger av best of-plater, for det blir en litt for lettvint måte å bli kjent på artister på. Det kan nærmest regnes å være på nivå med McMusic eller hva pokker de heter alle disse samlesakene. Her virker selskapene fryktelig redd for at lytterne skal kjede seg. Men ved bruk av denne oppskriften: Hva er det som så skjer?

Men musikk handler om så mye mer enn å mimre. Det handler også om å utfordre lyttere, og ikke nødvendigvis bare gi folk det de tror vil ha. Det mest spennende med musikk er å oppdage nye sider ved den. Denslags skjer ikke gjennom McMusic og best of-plater av ymse slag. I noen få sammenhenger kan en sånn samling fra en enkeltartist fungere, men det gjelder ikke flertallet.

Jeg vil av den enkle grunn ikke anbefale denne platen direkte, selv om The Very Best Of Talk Talk i og for seg inneholder mye bra. I stedet vil jeg heller foreslå at du kjøper Spirit Of Eden, som er regnet som en av Talk Talks store klassikere. Gjør du det, kan jeg derimot garantere en stor lytteropplevelse!