Scroll To Top

Muzzlewhite – Deilig og usofistikert

Plater 9. juni 2002
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

Singelen My Hero, som er en duett med Karen Jo Fields, har forlengst satt seg som en av fjorårets fineste norske popsingler. Dette albumet byr på mer kvalitetspop av den enkle og usofistikerte, men definitivt lekre sorten.

Albumet er smekkfullt med deilige, og for det meste lavmælte, komposisjoner som befinner seg i et landskap et eller annet sted mellom pop og country. Grunnet vokalist Tore Aurstads mørke stemmeleie, kan det tenkes at enkelte vil trekke referanser til Madrugadas Sivert Høyem. Musikalsk befinner Muzzlewhite seg heller ikke så fryktelig fjernt fra nevnte band, men de er likevel betraktelig mer jordnære i sitt uttrykk. Det låter mer lo-fi enn widescreen, for å si det på en annen måte. Muligens en tanke nærmere et annet oslobasert band, Minor Majority, som imponerte mange gjennom sin fjorårsutgivelse Walking Home From Nicole’s.

Produksjonen på Muzzlewhite er nok ingen påkostet affære, men likevel av en såpass god karakter at fokuset rettes naturlig inn mot det solide låtmaterialet som ligger i bunn.

Gruppen har imidlertid styrket produktet ved å trekke inn flere gjestevokalister enn nevnte Karen Jo Fields. Sevens Anette Gil bidrar på Just Follow That Sign, mens Sofie Navelsaker deltar i Rocket Sun. Johnny Palmar Hide fra Number Seven Deli er også med, men kun på bonus-CDen som følger det første opplaget av plata. Ellers har kvartetten fått drahjelp fra flere utenforstående musikere.

At drakten som Muzzlewhite er pakket inn i kler bandet særdeles godt, er hevet over enhver tvil. For dette vitner om bunnsolid håndverk: Et album utelukkende beståede av knallsterke låter. Høydepunktene kommer på rad og rekke, og blant de aller mest interessante bidragene finner vi foruten My Hero perler som Smile And Shake, That’s Why I Love You, Darling, Rocket Sun og albumets aller sterkeste enkeltinnslag, Move Away.

Til tross for at de fem sporene som utgjør bonus-disken tydelig preges av et visst B-sidepreg, bør det tilføyes at disse likevel ikke er å forakte selv om de kanskje ikke når helt opp til samme høye standard som de som er å finne på den opprinnelige CDen. Fint låter det uansett når Muzzlewhite trår til og leverer et nærmest uimotståelig produkt. Denne platen kan altså trygt anbefales, og fortjener stor oppmerksomhet!

Om skribenten

kommentarer