Scroll To Top

Whatever, Mortal – Kaktusenes sang

Plater 9. juni 2002
Artister: Sjangre: ,
Karakter

David Pajo heter mannen som er Papa M. Pajo har en fortid i kultbandet Slint på nittitallet, og har ellers samarbeidet tett med Palace Brothers og Tortoise, blant annet på sistnevntes Millions Now Living Will Never Die.

Nå, to år etter debutplata Live From A Shark Cage, er Pajo tilbake omtrent der han var forrige gang: Småpsykedelisk americana. Nå synger han imidlertid. Skiva er dessuten mer orkestrert og ikke så lite eterisk – og varmere enn sist. Varm tristesse er dette, og Pajo synger mørkt om gravsteiner og åtseletere.

Tekstene er tidvis fascinerende, og plata har onelinere som «There something like a wall between us / That stopped you going down on my penis».

Plata er co-produsert av Will Oldham, og nettopp Oldham er den tydeligste referansen. Tortoise-stemninger høres her og der, og Smog er et beslektet band. Til og med gode, gamle Jackie Leven later til å ha vært med. Det har han ikke.

Skivas beste låt er vakre og majestetiske The Lass of Roch Royal, som har den desidert beste melodien her. Åpningslåta Over Jordan er også en fascinerende affære som setter tonen med en gang med sterke prærieassosiasjoner.

Whatever, Mortal har likevel for få virkelige gode låter. David Pajo blir tidvis uengasjerende, men på sitt beste er han fengslende som få.

Om skribenten

kommentarer