Scroll To Top

Eye II Eye – Back In Business – Plagsomt latterlig

Plater 14. juli 2002
Artister: Sjangre:
Karakter

Svaret på det bør være et entydig NEI. At de to bakmennene i Eye II Eye kan spille er det sikkert ingen tvil om. Resultatet låter jo ikke ustemt eller noe sånt. Men slike sanger som man finner på Back In Business bør ikke finne veien til platebutikker (og det gjør den neppe heller, denne distribueres kun på nettet).

Det er så mye å plukke på her at det er vanskelig å finne ut hvor man skal begynne. La oss derfor begynne med selve bandet. Boys II Men slapp nok kanskje unna med sitt navn, men Eye II Eye blir i overkant harry. Og «harry» er et begrep som gjennomsyrer mye her. Nå er det jo som kjent harry å si at noen er harry, men likevel. Men her må noen si ifra! Så har man kallenavnene «Evil Eye» og «Drumhead». Kanskje, kanskje, kunne de fungert i en rap- eller rockgruppe, men kombinert med denne musikken blir dette bare latterlig.

Låttitlene er en annen sak, men likevel samme greia. When My Heart Breaks, Friends Could Be Lovers, I Might Be In Love og Don’t You Want Me gir en liten pekepinn om hva som foreligger her. Det er lite originalt å spore, og når det gjelder selve musikken så er det forferdelig lite å hente i det hele tatt.

Produksjonen er mildt sagt elendig; gitaren er knapt hørbar, trommene er for skarpe og om det er brukt bassgitar her eller synth er umulig å si. Så kommer vokalen frem i bildet, hvilket ikke akkurat er et fortrinn. Dette er faktisk det mest plagsomme med hele plata!

Det er ikke pent å si at noen synger stygt, men noen bedre beskrivelse av disse prestasjonene er vanskelig å gi. Eye II Eye låter rett og slett ille. Det er surt og upassende, og som om ikke det var nok, så toppes det hele av dårlig engelsk uttale. Disse sangene distribueres som nevnt over nettet (på smsmp3.no for de som måtte være nteresserte), og det er egentlig like greit.

Det er fælt å si det, men den eneste grunnen til å lytte på dette må være av svart, morbid humor. Undertegnede har forsøkt å spille plata til opptil flere personer opptil flere ganger, men har vært nødt til å skru av hver gang. Denne musikken gir ingenting, det blir kun og i beste fall bare plagsomt latterlig. Dessverre. Platas høydepunkt? Når siste akkord toner ut etter 46 minutter og 19 sekunder…!

Om skribenten

kommentarer