Scroll To Top

Rock’n’Roll? Right! Right On! Right!!! – Med blues på en armlengdes avstand

Plater 14. juli 2002
Karakter

Skitten blueslyd har lenge vært ålreit å høre på. Siden de første blueshistoriene vred seg ut av deltaet i Mississippi og Chicagos asfaltjungel, har soundet som Howlin’ Pimp-O-Negros legger seg på vært legendarisk. I løpet av de siste årene har mange også klart å fusjonere denne med det drivet man finner i punken. Blant de beste utøverne finner vi Jon Spencer Blues Explosion, The White Stripes og Johnny Dowd. Med sin siste utgivelse har også norske Howlin’ Pimp-O-Negros blitt synlige i denne musikkleiren.

Dette er skitten rock’n’roll levert med innsikt og stilrenhet. Men jeg klarer ikke helt tro på bandet der de lirer av seg det ene trikset etter det andre. Det låter på en måte litt for tamt og renskåret.

Ikke at resultatet er dårlig, for disse musikerne virker for glade i den musikken de spiller. Andresporet Come To Daddy er en fin rocklåt med spenst i gitargrepene og med en refrengvokal som lukter sex. Men denne gangen er det spillegleden og entusiasmen som er bandets fremste våpen.

Howlin’ Pimp-O-Negros er et interessant bekjentskap, som med litt mer melodier i tillegg til den innlevelsen de allerede har tilkjempet seg, kan bli et riktig så bra band i den norske bluesleiren.

Om skribenten

kommentarer