Scroll To Top

The Datsuns – Nyt det så lenge det varer…

Plater 1. september 2002
Artister: Sjangre:
Karakter

The Datsuns består av Dolf De, Christian, Matt og Phil – alle med etternavnet Datsun. I skikkelig god Ramones-tradisjon altså, og som forøvrig ikke må forveksles med Kristopher Schau & co’s Datsun.

Om de kun befinner seg på rett plass til rett tid skal være usagt, men sannheten er ihvertfall at denne gjengen lander midt i en tid hvor rocken synes å være på toppen av sin nye æra. Britene har kanskje derfor spesielt trykket de unge nyzealanderne til sine bryst, og hypen er naturligvis allerede et faktum der borte. Spesielt etter at kvartetten fikk kontrakt med Richard Bransons label V2 tidligere i år.

Allerede nå foreligger den selvtitulerte albumdebuten, som er blitt et godt dokument på at The Datsuns har fortjent oppmerksomheten, selv om de rent musikalsk sett på ingen måte tilfører så fryktelig mye nytt til rocken som stilart.

I likhet med band som The Strokes og kompisene i The White Stripes, snakker vi også i dette tilfellet om retrospektiv syttitallsrock av det råere slaget. Men dette bandet har først og fremst hentet sin inspirasjon fra band som Deep Purple, Led Zeppelin og AC/DC, og kjører det hele i garasjekvernen og ender opp som et relativt friskt pust på den stadig voksende rockscenen. Omtrent slik vi her hjemme kunne ha ønsket oss at Silver kunne ha endt opp.

For The Datsuns’ energiske garasjerockpreg låter både rått og ekte, og fungerer som bare pokker fordi gutta i bandet utfører sin retro uten å bare være kopister. Låtmaterialet er i all hovedsak jevnt over svært godt, og det er derfor vanskelig å ikke la seg henrive av den vitale kraften som omgir denne gjengen. Her byr de på ti velklingende rock’n’roll-spor, hvor bortimot samtlige er like innbydende som den elegante hitsingelen In Love.

Blant de andre høydepunktene på plata kan de to åpningsporene Sittin’ Pretty og MF From Hell trekkes frem sammen med What Would I Know og knalltøffe You Build Me Up (To Bring Me Down). Men også resten av plata holder hele veien til mål; for dette låter nesten like bra som «originalene» gjorde for tredve år tilbake i tiden.

Konklusjonen må derfor bli at The Datsuns er et velsmakende rock’n’roll-album av det gamle gode slaget, som alle med sans for energirock bør kunne nyte i fred inntil bølgen igjen legger seg. Med andre ord: Nyt det så lenge det varer…

Om skribenten

kommentarer