Scroll To Top

Resound – Best i små doser

Plater 14. september 2002
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Man kan si hva man vil om Ugress’ lett tilgjengelige elektronika, men at musikken faller i smak hos menigmann er det liten tvil om. Mannen bak, Gisle Martens Meyer, har i lengre tid lagt og skvulpet under overflaten med sin fengende elektropop basert på lett gjenkjennelige toner fra musikkens- og filmens verden. Ugress har på mange måter bygget seg opp et uttrykk som i utgangspunktet er basert på gamle innspillinger.

Deriblant temaet fra NRKs korte filmsnutter om fjellvettsreglene (Reason To Believe) til syttitallets mainstreamhelter som Eagles med flere. Han har i tillegg, kanskje spesielt gjennom Petres oppfølging av Ugress med lang tids A-listing av singelsporet Loungemeister, også blitt belønnet med en stadig mer økende oppmerksomhet rundt musikken. Mye grunnet bruk av ikke-klarerte sampler i nær sagt alle fasonger, noe som ikke hele tiden har vært så enkelt få hentet inn rettigheter til, og som derfor ikke alltid har latt seg gjennomføre. Eagles-samplet fra den opprinnelige versjonen av Loungemeister er for eksempel fjernet, og det samme gjelder bruk av et Alice Cooper-klipp.

Men nå foreligger altså uansett debutalbumet Resound, en plate hvor forøvrig Atakama-vokalist Therese Vadem har bidratt kraftig både tekstmessig og på det vokalmessige plan.

Ugress har blitt beskyldt for å flyte på Röyksopps suksess, noe som sannsynligvis ikke er en helt malplassert beskrivelse. Likevel er denne musikken både enklere og enda mer tilgjengelig i fromen enn hva den populære tromsøduoen med adresse Bergen har gitt oss tidligere.

Akkurat dette utgjør også litt av ankepunktet mot Resound. Ugress kan nemlig på ingen måte betraktes som nyskapere på elektronikascenen. Ideene dette albumet er basert på, er brukt og gjort betraktelig bedre før. Faktisk for mange år siden.

Likevel fungerer i og for seg albumet til sitt formål. Men bare til et visst punkt. For dette låtmaterialet er tidvis både morsomt og gøyalt å høre på. Men det er samtidig en overhengende fare for at det hele er svært lett å gå lei, hvilket allerede er et faktum for undertegnede etter å ha hatt tilgang til deler av materialet i god tid i forkant av denne utgivelsen. Riktig nok basert på opptak hvor de opprinnelige samplene er inkludert.

Det meste her virker med andre ord forholdsvis enkelt konstruert, men albumet lider også litt av at det er for liten variasjon i det helhetlige bildet som produktet er skapt i. Mest interessant i så måte er bidragene hvor Vadem har bidratt bak mikrofonen. Som i sporene Falling og Kaleido Scope, som begge er bidrag som gir følelsen av at Ugress har skapt noe helt eget, i motsetning til det resterende materialet.

Om skribenten

kommentarer