Scroll To Top

Specialist In All Styles – Stort afrikansk comeback

Plater 14. september 2002
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Hvis du bare skal kjøpe en utgivelse fra Afrika i år, hvilket for øvrig er altfor lite, så la det bli denne platen.

Det er tyve år siden siste utgivelsen fra senegalesiske Orchestra Baobab, dette afrikanske superkollektivet som har oppnådd global kultstatus flere år etter at de la instrumentene på hylla. Et norsk nettsted for afrikansk musikk har gått så langt som å kalle dette «Det største comebacket siden Jesus!»

Denne anmelderen ville ikke nølt med å kalle Orchestra Baobab for Afrikas svar på Manu Chao, om det ikke hadde vært for at gutta fra Senegal hadde sin storhetstid da Manu gikk i bleier. Platetittelen Specialist In All Styles lyver ikke. Mens Manu Chao forsyner seg av og tolker middelhavslandenes musikktradisjoner, finner vi røttene til Orchestra Baobab i både Afrika og den latinske verden. Her er reggae, salsa og creole blandet med mer lokale vestafrikanske stilarter som jola, balanta, manjank og mandinka. Denne bastarden går under navnet afrocubansk for elskere av worldmusikk (sic), og hadde sin storhetstid på Dakar-scenen på syttitallet med Orchestra Baobab som en av de fremste eksponentene.

På åttitallet ble musikkstilen utkonkurrert i hjemlandet av mbalax, en rytmisk retning med velkjente Youssou N’Dour som pioner. I 1985 sa derfor de resterende medlemmene takk for seg. Men mens Orchestra Baobab sov, gjenoppdaget verden bandet gjennom piratopptak og gjenutgivelser. Likevel brukte Nick Gold i plateselskapet World Circuit (Buena Vista Social Club, Afro Cuban All Stars, Ali Farka Toure, Cheikh Lô) over ti år på å overtale gjengen til å komme sammen igjen. Resultatet er Specialist In All Styles, som består av egenkomposisjoner og tradisjonelle «baobabifiserte» sanger. Ironisk nok er albumet produsert av N’Dour, som var med på å begrave bandet for to tiår siden.

Som før er det gitaren til Barthelemy Attisso fra Togo som er det drivende elementet i musikken til Orchestra Baobab. Hans klokkeklare gitarplukking står ikke tilbake for gitarteknikken til Ali Farka Toure, Afrikas egen John Lee Hooker. Soloene hans er spenstige som gaseller på flukt over en duggvåt savanne. Issa Cissokhos sexy tenorsaksofon utgjør mye av den latinske sounden, sammen med spansksyngende Medoune Diallo. Foruten Diallo og de fire andre vokalistene i bandet, har også Ibrahim Ferrer (Buena Vista Social Club) og nevnte N’Dour lånt stemmene sine. Den afrikanske identiteten ivaretas av vokalist Balla Sidebe, congaspiller Mountaga Kolte og ngrotsanger Assane Mboup, som er hentet inn for å erstatte originalmedlemmet Laye Mboup som omkom i en bilulykke.

Resultatet er en plate som både ser fremover og bakover i tid, og som vil bli stående som en av årets viktigste plateutgivelser uansett sjanger. Løp og kjøp denne vidunderkuren mot norsk stivhet!

Om skribenten

Henning Poulsen

Jeg har skrevet for Panorama siden 2000, og de senere årene har jeg fungert som nettavisens redaktør. Jeg er utdannet journalist og jobber i kommunikasjonsbransjen. På fritiden har musikkhobbyen etter hvert fått konkurranse av ølbrygging.

kommentarer