Scroll To Top

The Blues Is A Minefield – Mer enn godkjent debut

Plater 14. september 2002
Artister: Sjangre:
Karakter

Det kan se ut som at den såkalte dominoeffekten også gjelder innenfor musikkmiljøet. Domino Records har det med å finne fram til talenter, jeg nevner bare Will Oldham, nå oppløste Pavement, Stephen Malkmus, Papa- M og nå altså V-Twin.

Gruppa har tidligere gitt ut en singelsamler med noen av deres tidligere singelutgivelser pluss noen remikser og B-sider, men dette er deres første CD-utgivelse.

Førstelåta Call A Meeting sitter som et skudd, og vokalistens til tider hysteriske vokal gir meg assosiasjoner til The White Stripes og Jack White. Låta har også blitt sammenlignet med en blanding av Caesars Palace og Royal Trux, noe jeg ikke er uenig i.

Med Muddy Fox befinner de seg i en helt annen retning igjen, her er de plutselig i et landskap ikke ulikt drømmelandskapet der islandske Múm befinner seg. Altså intet dumt sted å være på en tid som dette.

Delinquency og Get Your Wings er to av de bedre låtene på plata. Delinquency er både rock’n’roll og synth på en gang, mens Get Your Wings gir følelsen av å sitte på en hesteslede mens du spiller afrikanske trommer.

Vi får også smake på det melankolske og dystre i The Emperor Is Dead (Long Live The Emperor), og vokalistens skrikende vokal passer som hånd i hanske med den like skrikende saksofonen.

Det som gjør plata til en såpass vellykket debut er spranget i låtene. De varierer fra rock’n’roll til det såre og melankolske, og plata blir bedre og bedre for hver gang du setter den i spilleren.

Og dersom du lurer på hvordan det føles å sitte på en hesteslede mens du spiller afrikanske trommer så har du to muligheter, men jeg foreslår at du velger den enkleste…

Om skribenten

kommentarer