Scroll To Top

Halfway To The Moon – Ikke Guinness, men Kilkenny

Plater 6. oktober 2002
Artister: Sjangre:
Karakter

The Tramps fra Stavanger er et slikt band. Bandet har holdt det gående siden våren 1994 og har siden den gang ekspandert en del og teller i dag hele syv medlemmer. I likhet med andre irskinspirerte band er det på scenen The Tramps kommer til sin rett. Ryktene forteller om en gruppe som virkelig får det til å ‘swinge’ fra scenekanten og vel så det! De debuterte i 1995 med albumet Silver And Gold som ble fulgt opp med en solid andreplate; Fireland i ’98. Sistnevnte inneholdt en singelhit i låten Me And Jenny (oppnådde 16. plass på VG-listen).

Nå er The Tramps altså klar med Halfway To The Moon, som er et album som bekrefter at gjengen fremdeles har en del å fare med. Det irskinspirerte er tonet ned en del og vi finner spor av påvirkning av mer countryorientert materiale. Albumet er også en anelse «mer produsert» enn forgjengeren og lyder derfor litt glattere og polert. Selv om platen er blitt mer poporientert enn Silver And Gold og Fireland, har de likevel bevart det meste av særpreget.

På Halfway To The Moon har de selv skrevet alle sangene. Om ikke alle låtene holder samme høye nivå, bør de likevel så absolutt gis honnør for låtskriverarbeidet. I tillegg består bandet av dyktige instrumentalister (hovedsaklig akustiske instrumenter) og en vokalist som kler låtene godt. Jeg skulle likevel håpe på at bandet var en anelse mer rå og upolert, slik jeg mistenker dem for å være fra scenen.

Men bevares; The Tramps har ingenting å skamme seg over med utgivelsen av Halfway To The Moon. For selv om det ikke lukter like mye Guinness av denne platen, lukter det fremdeles solide doser av Kilkenny.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer