Scroll To Top

Blacklisted – Overgår seg selv – og mange andre

Plater 8. oktober 2002
Artister:
Karakter

Det skjer av og til; man mister pusten og fryser helt fast i sine egne spor. Som det første kysset, eller følelsen av å skyte ballen rett inn i krysset på fotballbanen mens pappa ser på.

En slik iskald herlighet fikk jeg når jeg hørte Set Out Running for første gang. Låta var plassert helt først på plata Furnace Room Lullaby av Neko Case & Her Boyfriends. Hun klarer på det sporet å mane frem så mye energi at selv skikkelser som Björk og P.J. Harvey må melde pass. Låten hyler av en vilje til å leve mens den formelig river og sliter i høyttalernettingen.

Gleden var dermed stor da undertegnede fikk frøken Case sitt siste opus i hendene. Blacklisted er visst for tiden kun importert her til lands av Big Dipper, men fortjener likevel den høyeste grad av oppmerksomhet. Med seg denne gangen har Neko fått med seg et virkelig stjernelag av ørkenrever. Fundamentet dannes av Jon Rauhouse og herrene Convertino / Burns fra det glitrende orkesteret Calexico. Selvfølgelig(!) er også den eminente bakmannen vi kjenner fra Giant Sand også blitt lokket med på en del av låtene: Howe Gelb får denne utgivelsen til å lukte ørken.

Men der hvor Calexico og kompani smaker cowboy og klapperslanger, bidrar Neko selv med en feeling av jazzdiva og mørkeblå nattklubber. Hør bare på Look For Me (I’ll Be Around). Denne miksen er en besnærende ramme av alt som serveres her.

Etter å ha utgitt to strålende album, The Virginian og Furnace Room Lullaby, har Neko Case denne gang nesten overgått seg selv. Med en samling låter som dytter grensene for hvilke følelsesstrenger låtskrivere skal ha mulighet til å røre hos lytteren.

Case har opp gjennom året lært seg til å både klemme til og dempe stemmebruken sin. Dette kommer også frem til heder og verdighet på Blacklisted. Undertegnede får assosiasjoner til komponiststørrelser som Townes Van Zandt og Emmylou Harris på flere av sporeneher; særlig på den jordnære Lady Pilot. Her viser hun frem sine episke kvaliteter.

Neko Case har altså klart det igjen. Denne gangen på en måte som er utvistelig klassisk. Hun dytter bort de grenselinjene som er trukket opp for sjangeren, og konstruerer frem et lydbilde som er helstøpt og hennes eget. Det kommer til å bli en utrolig spennende reise å følge denne kvinnen videre inn i nattemørket. Jeg kommer ihvertfall til å ta sjansen på å bli med…

Om skribenten

kommentarer