Scroll To Top

The MoMac Trio – Jazzføtter med countryswing

Plater 12. oktober 2002
Artister: Sjangre:
Karakter

Med bred fot finner The MoMac Trio frem til et dansbart og lett tilgjengelig lydbilde. Det blir aldri sært og vanskelig, men legger heller fokus på jazzfoten. Det hele ligger i veikrysset der et jazzorkester som The Real Thing møter western swing og 5:56. Med dette lydbildet i bagasjen legger bandet ut på tur og leverer et par deilige perler med singelkuttet Don’t Stop Now i front på veien.

I en tidsalder hvor stadig mer musikk blir digitalisert og mekanisk, har det dukket opp en swingrevival med blant andre Brian Setzer Orchestra i front på den andre siden av Atlanteren. Denne bølgen trekker sine grep frem fra røttene til rock’n’roll og jazz. Røtter fra den tiden Elvis ikke var svigermors drøm og Jack Kerouac var en sær beatpoet som dyrket farlig bebop-jazz.

The MoMac Trio river seg gjennom et knippe låter som baserer seg på dette grunnlaget. Uten særlig respekt for det som måtte ha gått før dem. Det fører til at bandet har et stødig lydbilde, som likevel ligger ganske godt plantet i den retrospektive delen av rocken. Uten at det skulle være en dårlig ting.

MoMac selv legger drysset frem på kaka som Leo Christian (trommer) og Bret Garen har rytmet frem med et groove som låner like mye fra latinsk jazz som fra sveisen rockabilly. Han synger med veloljet stemme og lar gitaren fare av gårde mens Garen og Christian slenger inn de nødvendige koringene der det trengs. Det hele låter som kveldens siste sett på en røykfylt jazzklubb i Paris’ kunstnerkvarter.

The MoMac Trio er en plate levert av en ganske spennende gruppe med blikket festet på rett sted. Med fokusert plassert midt mellom instrumentgrep og låtskriving, har trioen spunnet frem et album som kan gi de fleste rykninger i dansefoten.

Om skribenten

kommentarer