Scroll To Top

Velocity Of Sound – Sukkertøy for voksne

Plater 14. oktober 2002
Karakter

Phil Spector står plutselig i stua her og rocker som bare faen. Velocity Of Sound er plata der The Apples In Stereo har tenkt nytt. Og nytt er denne gangen powerpop – en sjanger som er – hmmm… noe forslitt. De går likevel ikke i fella og blir Ramones-kloner eller The Small Faces-kopister. Antagelig er låtskriver og vokalist Robert Schneider og vennene for intelligente til å gjøre nettopp det.

I stedet tar de med seg de strålende, søte og halvpsykedeliske poplåtene i lo-fi-drakt de ble kjent for gjennom hele nittitallet, særlig på The Discovery Of A World Inside The Moone. Snadderet tilsetter de så powerpopen, og leverer en plate som får denne anmelder til å danse høyt blodtrykk på naboen i etasjen under. Gåsehudmelodiene á la Beach Boys er der. De ringlende gitarene á la Teenage Fanclub er der. Og den fuzzdrevne råkkenrållen á la Weezer er der.

Singelen Please er typisk for skiva i så måte. En snerten melodi på speed med Hilarie Sidney, Schneiders kone og trommis i bandet, på passe pirrende vokal. Låta klokker dessverre – eller kanskje bevisst – inn alt for fort. Men dette er et intelligent adrenalinrush og jeg vil ha mer. Og det får vi i andrelåta Rainfall, som om mulig er enda mer høyoktan-drevet enn Please. Bakoversveis – altså, etter to spor.

På Do You Understand? er tempoet satt et hakk, og den flotte Apples In Stereo-melodien får større plass. Enda bedre er den sviende Where We Meet, som kanskje er skivas beste låt. Ren gåsehud her. Better Days er i samme kategori, men er kanskje den mest sekstitallsinspirerte av låtene; en slags garasjerock med countryelementer. Ikke mindre enn det.

På låtene Mystery og I Want er det de sterke melodiene som rår. Disse, og særlig «bonussporet» She’s Telling Lies minner faktisk litt om salige The Undertones. Bare med bedre melodier og damevokal.

Noe negativt? Plata er altfor kort. The Apples In Stereo gjør seg ferdig på under halvtimen denne gangen. Og dette er så bra at det er altfor lite.

Hører du til dem som har sterk forkjærlighet for sommereng-popen på tidligere Apples In Stereo-plater, vil du muligens rynke på nesen og mene Velocity Of Sound er for bråkete og går for fort. Vi andre får heller sprette en ny øl.

Om skribenten

kommentarer