Scroll To Top

Cruise’O’Matic – Dragracing for menigmann

Plater 1. november 2002
Artister: Sjangre:
Karakter

I løpet av de siste par årene har stonerrocken vist seg som en solid rival til den mer polerte nu-metallen. Samtidig har den skitne boogierocken blitt revet løs fra de klamme fingrene til de levende døde som kaller seg Rolling Stones. Det har ført til at man sitter tilbake med visjonære kjemper som Queens Of The Stone Age, Turboneger og The Hellacopters. Det låter skittent, men samtidig har den skitne rocken lært noe vesentlig siden sist . her har flere forstått at man må lære seg å skrive låter. Og det er i denne hverdagen undertegnede først hørte Pawnshop.

Det låter ganske så bra av denne gjengen fra de river i gang med Blissed Out. Gitarer hyler, stemmen vrenges, og bakerst i bildet buldrer trommer og bass slik det skal gjøres i dette strøket av rocken. Det er nettopp denne regelsettingen som begynner å ta litt av luven fra mange av tidens nykommere. Pawnshop låter i denne anmelderens ører mer som disipler av Monster Magnet og før nevnte Turboneger. Det låter med andre ord ikke særlig originalt av Pawnshop, hvilket i grunnen er litt synd.

Dette bandet er sikkert en real balleknekker på scenen, men denne gangen virker det likevel noe uforløst på plate. Ved neste veikryss kan man kanskje håpe at de har funnet mer frem av sine egne visjoner. Eller kanskje det holder med et riff og tre akkorder?

Om skribenten

Erik Sætrang Amundsen

Har skrevet for Panorama siden starten av 2000-tallet.

kommentarer