One More Car, One More Rider – Live Tour 2001 – Det holder nå, Clapton

Joda, vi vet at Eric Clapton er en gudbenådet gitarist, og vi vet at han har en rekke solide album å se tilbake på i backkatalogen sin. Men jeg er redd for at verden ikke er klar for flere liveversjoner av allerede ihjelspilte låter som Tears In Heaven, Cocaine, Wonderful Tonight og Layla.

I tillegg ødelegger han på denne plata gamle bluesstandarder som Keys To The Highway, Got You On My Mind og Going Down Slow. Som om det ikke er nok, så behandler han sin egen Badge på en slik måte at det er all mulig grunn for å tipse Amnesty om å se nærmere på saken!

Med seg på scenen har Clapton denne gang med seg flinkiser som Steve Gadd, Nathan East, Billy Preston og Greg Phillinganes. Og med denne gjengen i bakhånd skal det mye til for å gå bra. Det hele låter så tannløst, perfekt og blodfattig at det bare er publikums reaksjon mellom låtene som kan skille dette fra en hvilken som helst studioinnspilling.

For å likevel være litt grei med Clapton (det er jo tross alt snart jul), så kan vi strekke oss så langt som å bekrefte at Bell Bottom Blues er gjort med noe som ligner på respekt, mens hans nye liveversjon av Over The Rainbow har vært spilt inn i verre versjoner før. Eric Claptons tolkning av denne klassikeren er likevel fullstendig unødvendig.

Totalt sett er det kanskje ikke å komme utenom at fyren er en gudbenådet gitarist. Men kjære Clapton: Må du låte så fordømrande kjedelig?