Scroll To Top

At Sixes And Sevens – Tristanias arvtaker

Plater 17. november 2002
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Alle som rev seg i håret etter Velands avgang fra Tristania kan ta det med knakende ro. Etter første gjennomlytting er det raskt gjort å avskrive Sirenia som pompøs gothmetall. Har man derimot tålmodighet til å grave litt dypere i låtmaterialet, vil man ganske raskt oppdage en rekke geniale arrangementer og låter med meget høy kvalitet. Her finnes det meste som kan tilfredsstille enhver lytter med sans for goth, doom, symfonisk- og episk metall: Massiv koring, monumentale synthpartier, lekker kvinnevokal, grim og ren vokal, samt skumle riff. Og så videre.

Er du fortsatt i tvil bør du snarest legge turen til nærmeste platesjappe og høre på Sister Nightfall og In A Manica, to glimrende låter med alle de rette ingrediensene på plass.

Det finnes ikke så mye håndfast å kritisere på Sirenias debut, kanskje bortsett fra at enkelte låter blir litt vel like. Dette er jo et velkjent fenomen i denne sjangeren. Men så lenge det er de gode låtene som likner hverandre er alt i orden.

Om skribenten

kommentarer