Life Is… – Mighty alrighty
Sjangermessig er drum’n’bass ideelt for den som har et horn i sida til naboen. Så er da også Smith & Mighty kjent for en bass som brummer i brystbenet også etter at CD-plata har slutta å spinne. Deres forrige plate, Big World, Small World, slo i 2000 godt an innen drum’n’bass, elektronika og trip hop. Sett bort fra at dette er en DJ Kicks-utgivelse, er Life Is… Smith & Mightys tredje album.
Smith & Mighty er engelskmenn, nærmere bestemt fra Bristol. Det kan være på sin plass å spørre «hva har de i vannet der?», for å bruke en gedigen floskel. Svært mye elektronisk basert musikk har nemlig strømmet ut fra byen det siste tiåret og skapt begrepet The Bristol Sound. Derfor er det nærliggende å sammenligne Smith & Mighty med bysbarna Massive Attack og Portishead, for å ta to eksempler som de aller fleste kjenner til. Men la en ting være klart med en gang: Life Is… er veldig lystig i forhold.
Mens Massive Attack og Portishead virkelig velter seg i det britiske gråværet, virker det som om Smith & Mighty har vendt nesa sydover og fra reggae og soul hentet solskinn inn i sitt studio. Dette reflekteres både i musikk og tekster.
Insisterer man på å sammenligne med Massive Attack, bør man gå helt tilbake til Blue Lines (1991), altså før «3D» og resten av gutta ble noe mer tunge og dystre. På Blue Lines fantes fortsatt hymneaktige komposisjoner som hylla livet (jamfør Be Thankful For What You’ve Got eller Hymn Of The Big Wheel). Slike finner vi også hos Smith & Mighty.
Glad og oppbyggende begynner allerede første låt med refrenget «Life has its way of showing you a new day». Ingen grunn til å henge med hodet med andre ord. For oss i «ironigenerasjonen» (inkludert gåseøyne) er det kanskje vanskelig å ta denslags seriøst, men noen ting bør allikevel gis en sjanse.
Flash Of Joy er herlig og jazza, med kvinnevokal og saksofon i lett flørt. Alle sangere, musikere og rappere er forøvrig venner og bekjente fra Bristol. På B-Line Fi Blow kommer nye rytmer til – her danser reggae tett med 2 Step. Life Is… er absolutt variert nok.
1,2 Mic Check er sjarmerende britisk rap, før plata runder av med to soulinspirerte sanger. You Said Always er av det sarte slaget. «I know I still pretend that I’m not in love with you», går teksten, før det lettere oppgitt legges til «it’s plain to see». Men melankolien holder ikke lenge stand der i gården.
På det siste sporet åpenbares muligens platas egentlige tittel, det heter nemlig Life Is So Eventful. Selvsagt er det på grensa til det gladkristne, men i bunn og grunn er det jo ikke noe galt i litt optimisme. Så lenge man blir i godt humør mener jeg.
