Scroll To Top

Presidenten Kommer – Attraktiv sprø punk

Plater 25. november 2002
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Presidenten Kommer er bandets første album etter å ha gitt ut to EP-er tidligere, som snilt nok også ble sendt med dette albumet (beklager at disse også ikke blir anmeldt).

Hobbits er et sånt band man har hørt rykter om lenge, men aldri har hatt gleden av å få høre. De må nesten kunne regnes som veteraner i musikkmiljøet i trønderhovedstaden, men har liksom aldri kommet seg ut i verden. Det virker som de har tenkt å gjøre noe med det denne gangen.

Om Presidenten Kommer ikke akkurat kan kalles glattpolert, så er det tydelig at man har villet renske litt opp i lydbildet for å få bort det verste ugresset lydmessig sett. Og det har vært til det beste. Rølpen er fortsatt ganske så fremtredende, men popsensibiliteten til bandet kommer nå tydeligere frem. Bare hør på den umiddelbare og sinnsykt fengende åpningslåta Anniken Sa. Eller på Superhelt, som riktignok ikke vil gå under de flestes arkiv for «pop», men som likevel pirrer pophårene til lytteren.

Det er kanskje noe søkt å kalle Hobbits for Gus Pansers gærne og rocka bror, men det er noe i det likevel. Begge leker de med både språk og popens uttrykksform. Men når det er sagt, så er hobbitene først og fremst et punkrockband. Et til tider sabla bra et også. Helt på siden av mye annet i genren, men tross alt punk. Og vi bruker ordet pønk, og ikke punk, for det er noe med rarheten til bandet som krever den fornorskede genrebetegnelsen.

Presidenten Kommer består av tolv kramgoa rølpelåter som byr opp til allsang og klasking av ølflasker på bordene. Når man først har latt albumet feste seg, blir det aldri kjedelig. Hobbits er et festband perfekt for karsk og dansing på disken. Bandet kler best å synge på svensk, for da kommer også «snurrigheten» til trioen aller best frem. Det som jekker ned totalopplevelsen, men som også er litt av selve sjarmen, er det tynne lydbildet. Samtidig som dette er viktig for at bandet skal lyde pussig, fører det også til at man ikke helt klarer å ta dem helt seriøst.

Noe som selvsagt er urettferdig sagt. For Hobbits er i sannhet svært seriøse i all sin tullskap.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer