Scroll To Top

Stars & Guitars – Venner for livet?

Plater 26. november 2002
Artister: Sjangre: ,
Karakter

I tillegg er Willie Nelson viden kjent for sitt samfunnsengasjement, sin noe manglende evne til å betale skatt og som pasjonert marihjuanarøyker. Da er det kanskje ikke så rart at han har mange venner, og ser vi bort i fra representanter fra skattevesenet, dukker flere av disse opp på konsertplaten Stars & Guitars.

Og det er uten tvil et stjernelag Nelson har fått med seg; Sheryl Crow, Matchbox Twenty, Bill Evans, Ryan Adams, Keith Richards og Emmylou Harris er bare noen av dem.

Hovedsaklig består konsertrepertoaret av låter han har skrevet selv, eller som er gjort kjent av Willy selv. Platen er i utgangspunktet helt grei den, om enn noe vekslende i kvalitet. Hvilket faktisk gjestene må ta noe av skylden for. Toby Keith ødelegger eksempelvis Good Hearted Woman mens Rob Thomas ikke får det helt til på sin egen Maria (Shut Up And Kiss Me). Men hvem fanden Jon Bon Jovi tror han er i sin delaktige maltraktering av Always On My Mind er jommen ikke lett å forstå. Venn, du liksom!

Ellers er det heldigvis mer på det jevne. Som når Ryan Adams, Hank Williams III og Keith Richards deltar med Willy i Stones’ Dead Flowers.’Till I Gain Control Again med ikonet Emmylou Harris har imidlertid vært fremstilt bedre før, blant annet med Blue Rodeo og Emmylou selv.

Bedre går det da med Patty Griffin i Angel Flying Too Close To The Ground og med Vince Gill i Blue Eyes Crying In The Rain. Lonestar med kometen Norah Jones på gjestevokal er også fin.

Best er likevel Willie Nelson når han har sitt faste backingband i ryggen. Og klassikeren On The Road Again og en god versjon av Hank Williams’ Move It On Over er det heldigvis vanskelig å ødelegge

Stars & Guitars er langt i fra noen helstøpt plate, men den har da sine gode stunder. Og hvis han bare vurderer å bli uvenner med Jon Bon Jovi så kan det meste her lett tilgis.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer