Scroll To Top

Four Thousand Seven Hundred And Sixty-Six Seconds – A Short Cut To Teenage Fanclub – En snarvei til god musikk

Plater 14. januar 2003
Karakter

Med 21 låter samlet i en tilfeldig miks, er det ikke mangel på høydepunkter. Variasjonen er stor siden dette er et band med lang fartstid. Det tidlige materialet er relativt ulikt det nyere, selv om melodiøsiteten og harmoniene står sentralt. Teenage Fanclub debuterte i 1989 med A Catholic Education, og fulgte opp med Bandwagonesque i 1991.

Sammen med 18 bidrag som er utgitt tidligere, har skottene også fått plass til tre nye låter; The World’ll Be OK, Empty Space og Did I Say. Førstnevnte er en låt som trenger litt tid å sette seg, litt uvant med tanke på de siste platene denne gjengen har gitt ut, Songs From Northern Britain og Howdy!, som begge sitter som støpt etter få gjennomlyttinger. Vokalen på The World’ll Be OK er preget av harmonier, mens låten bygger seg opp rundt den gjentatte basslinjen.

Empty Space er mer melodiøs, men viser også at Teenage Fanclub har evne til å fornye seg. Dette er en nydelig låt, som veksler i rytme og arrangement. Did I Say er en låt der vokalen bærer mye av framdriften, men også her aner man en endring til mer kompliserte arrangement enn det de to foregående platene viste.

Resten av platen er en blanding av noen av de virkelig nydelige bidragene fra tidligere plater, og en av mange favoritter er Hang On fra Thirteen. En herlig låt med tung gitar og flott vokalharmoni. For ikke å snakke om den nydelige Don’t Look Back fra Grand Prix.

Å nevne alle godlåtene vil ta for stor plass, men dette er en «må-ha»-plate for alle som vet å sette pris på fin musikk. For de som mener det vil koste for mye å skaffe seg alle seks albumene, er Four Thousand Seven Hundred And Sixty-Six Seconds en god introduksjon til Teenage Fanclubs musikalske univers.

Om skribenten

kommentarer