Scroll To Top

Flow-Click – Rotete gangsterdebut

Plater 22. januar 2003
Artister: Sjangre:
Karakter

Flow-Click består av de to latinamerikanerne T-Swoop og Bobby «Bout-It», og dette er deres første langspiller. Albumet er utgitt på Rufflife Records, som også huser navn som Outsidaz, med Pacewon, DJ Muggs fra Cypress Hill, og Slovo som kanskje er best kjent under navnet Dave Randall, og tidligere gitarist i dancegruppen Faithless

Skiva starter friskt med Swoop Da Ride, som bæres av en sample fra Curtis Mayfield sin Give Me Your Love. Denne låta er riktig så tøff, og gir forhåpninger om at dette skal bli en god lytteopplevelse. Skivas absolutte høydepunkt!

For etter dette går skiva inn i en turbulent berg- og dalbanetur på produksjonssiden. Andelen av intetsigende koselåter blir i største laget i forhold til hvor mange gode raplåter som finnes på denne langspilleren. Quiero Bailar er et eksempel på en låt som er helt unødvendig. Med latinobeat og syngerefreng, er ikke dette gangstarap slik det bør låte.

Det er noen låter som redder dette debutalbumet fra fiasko, som In Tha Game (A Cop’s Story) der det er et godt samspill mellom en småtøff beat og en respektabel prestasjon på mikrofonen. Creep er også en grei låt som gir meg en tro på at det er mer i vente fra disse gutta. Dette er ikke nyskapende på noen som helst måte, men det er i alle fall godkjent.

Problemet med denne skiva er at den spenner for vidt. Det virker ikke som om Flow-Click har tatt seg tid til å bli gode på G-funk. Og det er ganske essensielt hvis du skal ta opp kampen med de etablerte gangsterne på vestkysten. Jeg tviler også på at det er et så stort marked for den «rap-møter-latino»-greia de periodevis prøver seg på. Men hvis det er det, kommer de sikkert til å selge skiver til trippel platina innen uken er omme.

Det er langt bedre skiver i gangstarapsjangeren i omløp, til at man skal bruke penger på dette her. Mitt råd er heller å sjekke ut den nye langspilleren til Snoop Dog; Paid Tha Cost To Be Da Boss. Der i (hunde)gården vet man alltid hva man får.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer