Scroll To Top

Enemy Of The Enemy – Musikk og politikk, takk

Plater 14. februar 2003
Karakter

Asian Dub Foundation har høstet gode kritikker for tidligere bragder. Plater som Rafi’s Revenge (1998) og Community Music (2000) er utgivelser som har truffet en musikalsk nerve. Det er med andre ord ingen enkel oppgave Asian Dub Foundation har begitt seg utpå når de forsøker å følge opp suksessen.

Asian Dub Foundations innvandrerbakgrunn sørger for at etniske instrumenter naturlig trekkes inn, og mikses med reggae-dub og hypnotiserende rytmer. Når dette toppes av tekster med politisk brodd, får man dansemusikk med et uttrykt politisk engasjement… en gang til.

Hvorfor finne opp kruttet på ny dersom det gamle fremdeles virker, er et spørsmål Asian Dub Foundation må ha stilt seg da Enemy Of The Enemy ble laget. Formelen som gjorde Community Music til en suksess prøver Asian Dub Foundation å bruke igjen, men hakket mer aggressivt denne gangen. En rutinert ADF-lytter kan nok synes den nye plata byr på mer av det samme. Og stagnasjon blir et stikkord når man mener orkesteret i tillegg hadde bedre snert før.

Den som ikke har hørt seg mett på Asian Dub Foundation ved en tidligere anledning, kan derimot storkose seg med Enemy Of The Enemy. For det er virkelig en håndfull av solide komposisjoner her: Fortress Europe, Rise To The Challenge, 1000 Mirrors, 19 Rebellions, Blowback og 2 Face er eksempler på låter med mulighet for lang levetid.

Fortress Europe er åpningslåta, og viser til hvordan rasistiske og økonomiske murer bygges opp rundt fortet Europa for å skåne det mot innvandrere. Budskapet pakkes inn i et, til tider, pompøst og herlig arrangement som pirrer rockfoten. 1000 Mirrors er en rolig låt som omhandler vold mot kvinner, og som er utstyrt med Sinéad O’Connor på vokal. Blowback og tittelsporet Enemy Of The Enemy trekker trådene tilbake til 11. september – og peker på de forvirrende og politisk motiverte fiendebildene vi finner i verden i dag: «Who’s the enemy of the enemy / The enemy of the enemy / He’s a friend til he’s enemy again.»

Politikk og musikk er to sider av samme sak, mener Asian Dub Foundation. For at deres politiske ytringer ikke skal gå lytteren hus forbi, står det i coveret skrevet hvordan samtlige tekster skal forstås. Enklere kan det ikke gjøres.

Asian Dub Foundation gjorde i sin tid suksess fordi soundet og blandingsforholdene mellom ulike musikalske stilarter var nyskapende. Naturlig nok er ikke lydbildet like nyskapende i dag, det er snarere etablert. Det kan være sjenerende for lytteropplevelsen, men absolutt ikke ødeleggende. Enemy Of The Enemy er en bra plate, med mange låter som bør sjekkes ut.

Om skribenten

Ørjan Skien

kommentarer