Scroll To Top

Long Beach EP – Se opp for Laakso

Plater 14. februar 2003
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

De fire som utgjør kjernen i bandet møtte hverandre på en folkehøyskole i Uppsala, Sverige. Her forsøkte to av musikerne seg først seg på jazz, uten særlig hell. Istedet oppsto Laakso, som med Long Beach EP debuterer på den fine uavhengige svenske labelen Adrian Records. Samme selskap som tidligere har gitt oss band som David & The Citizens, for øvrig en gjeng Laakso tidligere har turnert med.

Long Beach EP åpner med tittellåten Long Beach, som i første tagning fremstår som en slags finsk variant av Belle & Sebastian. Går man litt mer inn i materien, oppdages derimot en oppstemthet som umiddelbart gir en behagelig følelse for både øre og sinn. Og det i større grad enn hva de populære skottene har gitt undertegnede. Musikerne i bandet hevder dog å være aller mest inspirert av Bear Quartet.

Laakso fremfører i hovedsak sangene sine på engelsk. Riktignok gebrokkent fra vokalist Markus Krunegård, med sin tydelige finske aksent, men som på samme tid kler Laaksos uttrykk godt. I likhet med sine landsmenn i band som 22 Pistepirkko, Leningrad Cowboys og The Crash, virker det umulig for våre naboer i øst å unngå å ikke avsløre sitt opphav gjennom sin engelskuttale. Men nettopp dette bidrar til å øke bandets musisistiske og helhetlige sjarm. Og uten sammenligning forøvrig: De som frykter oppfatningen av St Thomas’ tilsvarende norsk-engelsk som negativt utenfor våre landegrenser, bør lytte litt på disse finnene for å skjønne at denslags faktisk kan være en fordel.

Tittelsporet er som nevnt en riktig så trivelig affære, bygd på et lekkert popjazzkomp, krydret med blant annet en kledelig trombone. De to påfølgende låtene, Out Of Taste og Aino, er ikke like sterke, men likevel interessante nok til at man bør være observant på Laakso fremover. Altså er begge kvalitetssterke spor som ikke akkurat fremstår som noen andresortering.

Avslutningslåten Vesi er derimot en aldeles nydelig pianobasert ballade, hvor teksten attpåtil er fremført på finsk. Klassisk, vakker og naken. Og nydelig på en måte jeg tidligere bare har observert hos Sigur Rós.

Alt i alt er denne EP-en en forsmak på hva dette bandet har å by på. Fortsetter de i samme sporet på et eventuelt album, så er faren stor for at Laakso kan bli en ny eksportsuksess fra øst.

Om skribenten

kommentarer