Scroll To Top

X-Pleasure – Godkjent fra X-Pleasure

Plater 14. februar 2003
Artister: Sjangre:
Karakter

X-Pleasure har gitt ut sin debutplate under samme navn, og med produsent Anders Buaas og mikser Lars Klokkerhaug bak spakene så har resultatet blitt et godt produkt. Klokkerhaug har blant annet jobbet sammen med Motorpsycho og Zeromancer, noe som kommer til syne i X-Pleasures relativt dystre lydbilde.

I front for X-Pleasure står vokalist og låtskriver Ruben Heide Syversen, og med seg har han Kjell Rønning (bass), Øivind Stavik (Keyboards), Marcus Rognstad (Trommer), Dan-Andre Heide Syversen (gitar). Tekstene bygger på den etterhvert mye brukte Åpenbaringen, uten at det skulle være negativt for platen. For som nevnt, er dette en plate der begrepet stemning står sentralt.

X-Pleasure åpner perfekt med Far Beyond, en nydelig rocklåt pakket inn sammen med panfløyte og der Marcus Rognstad leverer godt bak trommene. Verset bygger seg flott opp mot et refreng der alle slipper seg løs på instrumentene sine. Stemningen blir skrudd ned et par hakk med Falling Over, en låt som blir litt intetsigende, siden den etterfølges av den mer up-tempo Queen. For dette er en låt som virkelig sitter i øret etter første gjennomlytting, og den sitter der også etter tiende gang.

Når de igjen tar lytteren med inn i en roligere sfære med The Right One, fungerer denne overgangen bedre, rett og slett fordi dette er en god låt, gode rytmeskifter, behagelig vokal underbygget av arapeggio gitarspill.

Etter denne forrykende åpningen på platen, faller inntrykket, og de neste låtene blir for endimensjonale. De blir rett og slett for like de første sporene. Det er på ingen måte svake låter, men variasjonen som de viser innledningsvis blir borte. Man får noen høydepunkt i låter som instrumentallåten Instrumental og In The Beginning Of The End. Men ellers blir det for flatt.

Totalinntrykket av X-Pleasure blir at bandet åpner meget bra, og viser at dette er en gjeng vi forhåpentligvis kan regne med i fremtiden, men det blir for lite variasjon, og dermed litt kjedelig. Som debutplate er dette godkjent, og at dette er et band som vil vise sin styrke som liveband tviler jeg ikke på.

Om skribenten

kommentarer