Scroll To Top

You Gotta Go There To Come Back – Stereofonikerne med sterk radioteft

Plater 21. mai 2003
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Alle sangene er dessuten spilt inn i rekordfart. Jones sier selv han satte seg som mål å spille inn én sang per dag. Det ser ut som det var en grei oppskrift, for You Gotta Go There To Come Back har blitt en riktig så hyggelig affære fra Stereophonics.

Albumet åpner friskt og drivende med rockeren Help Me (She’s Out Of Her Mind). Det handler selvsagt om rockens største mysterium: Kvinnen! Med den sedvanlige rustne vokalen kombinert med heftige gitarriff er dette en sterk åpningslåt som setter en fin standard for hva som skal skje videre utover i platen.

Etter dette følger en mer avslepen sak som garantert blir å finne på radioer denne sommeren (den bør i alle fall det). Maybe Tomorrow er en akkurat passe lett poplåt som smyger seg fint inn i sommervarmen. Deretter kommer Madame Helga som ligner mer på det første sporet, etterfulgt av enda en radiolåt; You Stole My Money Honey. Fire sterke låter på rad altså. Og det er ikke direkte negativt at tilstanden ikke blir spesielt forverret senere på albumet.

I det hele tatt er dette i stor grad et radioalbum, og det bør det jo ikke være noe minus ved. Dersom radioene kunne spille mer musikk av denne sorten, hadde det kanskje ikke vært noe problem å bli en mer trofast radiolytter.

På You Gotta Go There To Come Back spores egentlig ikke et direkte dårlig bidrag. Noe klassikeralbum er dette antageligvis likevel ikke. Men albumet er faktisk likevel rimelig sterkt, som med sine variasjoner mellom slentrende poplåter til hamrende rockere i tillegg er svært lyttervennlig.

Det kan tyde på at det å spille inn album mens man turnerer er en grei måte å arbeide på. Blant annet har R.E.M. med stor suksess lykkes med den oppskriften i forbindelse med tilblivelsen av New Adventures In Hi-Fi. Nå ble denne riktignok spilt inn på diverse bisarre steder – som i dusjkabinetter og hotellrom – men den inneholdt en viss spenning som ikke i samme grad fantes på gruppas andre album.

Noe av det samme kan oppleves på Stereophonics’ nye langspiller. You Gotta Go There To Come Back er skrevet på steder verden over; flyplasser, hotellrom, og konsertbusser. Mens låtmaterialet til slutt er samlet opp og spilt inn i England sist desember. Albumet bærer kanskje nettopp derfor litt preg av dette. i den forstand at det har bidratt til at låtmaterialet er variert nok til at resultatet ikke blir kjedelig.

Alle sanger her er selvfølgelig ikke like spennende. Men noen innlysende dødpunkt(er) kan heller ikke umniddelbart pekes ut. Høydepunktene er, foruten det nevnte første- og tredjesporet, den avdempede I Miss You. Dette er en sløy blueslåt som hadde kledd litt flere pianotriller enn de som allerede er der. For da hadde denne kanskje stått tilbake som beste enkeltinnslag fra hele albumet.

Likte du Just Enough Education To Perform, eller for den saks skyld kun har smak for bluespreget rock med raspete vokal, bør du absolutt vurdere å sjekke ut You Gotta Go There To Come Back. Låtene herfra dukker nok etter hvert opp på radio, så følge med i eteren og forstå til slutt hvorfor og hva som menes her. Stereophonics er faktisk helt OK!

Om skribenten

kommentarer