Scroll To Top

The Golden Age Of Grotesque – Ustabil Manson

Plater 14. juni 2003
Karakter

Først og fremst er det bare å konstatere at dette ikke er Marilyn Manson i storslag, slik vi har sett ham mer eller mindre konstant siden debuten Portrait Of An American Family i 1994. For første gang klarer han ikke å leve helt opp til forventningene, og leverer et greit nok album i The Golden Age Of Grotesque.

Rent imagemessig er Manson intet mindre enn genial. Okkultflørten på Antichrist Superstar ble byttet ut med aliens og det mørke verdensrom på Mechanical Animals, og for tre år siden var det den amerikanske våpengalskapen som fikk gjennomgå. Denne gang har Manson funnet inspirasjon i absint, gamle freakshow og cabareter, og lykkes sånn brukbart med det.

Selv om dette er Marilyn Mansons klart svakeste album så langt, er det mange godsaker å spore innimellom. Spesielt This Is The New Shit, tittelsporet The Golden Age Of Grotesque og Better Of Two Evils holder god gammel Manson-kvalitet.

Men dessverre har låtene blitt litt for like hverandre, og refrengene er ikke like fengende som på bandets tidligere utgivelser. Etter en time og ett minutt sitter man igjen med en følelse av at The Golden Age Of Grotesque er et OK album, men ikke stort mer.

Det er ingen tvil om at Manson kan bedre enn dette, selv om albumet på ingen måte er dårlig. Legger man godviljen til havner albumet på en svak firer. Kanskje mannen skal moderere inntaket av den grønne lakrisdrikken en smule til neste gang?

PS! Får du tak i limited edition CD-en kan du kose deg med en bonus-DVD som inneholder den absurde Manson-filmen Doppelherz. Mest interessant for fansen kanskje, men et artig innblikk i fyrens syke verden.

Om skribenten

kommentarer