Scroll To Top

Universal Hall – Opptur med The Waterboys

Plater 14. juni 2003
Artister: Sjangre:
Karakter

Mens den mørke A Rock In A Weary Land fra 2000 var preget av støyende rock og forvrenginger, er Universal Hall en langt mer dempet og stillfaren utgivelse fra The Waterboys. Bandets gamle felespiller Steve Wickham er tilbake for første gang siden Room To Roam (1990), og bidrar i høyeste grad til lydbildet, blant annet ved å spille en irsk reel.

Riktignok forsvinner han på mange av låtene, og jeg ville satt pris på om Wickham fikk en like fremtredende plass som på Fisherman’s Blues og Room To Roam.

Stilmessig ender Universal Hall opp som en krysning mellom Fisherman’s Blues (1988) og den akustiske soloutgivelsen fra Mike Scott, Bring ‘Em All In (1995). Folkemusikkpreget er ikke særlig fremtredende, men den keltiske inspirasjonen kommer likevel klart fram i melodier og stemningen plata har. Den eneste låten som skiller seg fra dette, er platas svakeste spor, Seek The Light.

Likheten med Bring ‘Em All In er ikke tilfeldig. Begge albumene er skrevet i, og inspirert av det spirituelle kollektivet Findhorn i Nord-Skottland. Scott har vært en del av dette samfunnet i drøyt ti år. Tittelen Universal Hall er også hentet herfra.

Denne utgivelsen skiller seg fra tidligere utgivelser ved at Mike Scott på mange av låtene har svært korte tekster, på noen kun en enkelt linje, slik som Silent Fellowship: «In silent fellowship / In silence we sit / In the morning gold». Her fungerer teksten nærmest som et mantra, og henspeiler nok til det åndelige fellesskapet i Findhorn som Scott er så sterkt preget av.

I sum er Universal Hall Mike Scott / Waterboys’ beste utgivelse siden Room To Roam. Den når ikke helt opp til bandets fantastiske fem første album, noe som i stor grad skyldes at albumet er for ujevnt.

De beste sporene her (This Light Is For The World, Silent Fellowship, Peace Of Iona og tittelsporet) bringer fram minner om storheten i Mike Scotts musikk, mens enkelte av de øvrige sangene mangler en del på å nå gamle høyder. Likevel er dette et klart skritt i riktig retning for The Waterboys.

Om skribenten

kommentarer