Scroll To Top

Invent Modest Fires – Storslagen spøkelsesaktig elektronika

Plater 3. juli 2003
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Ghost Cauldron er en berlinbasert duo som er signet på det ærverdige labelet !K7. Selskapet har en artistkatalog som inkluderer gruppene Terranova og Smith & Mighty, og er også utgiver av den solide elektronikasamleserien; DJ-Kicks. Invent Modest Fires er Ghost Cauldron første album, og på vokal har de med seg hip hop-særingene fra Anti Pop Consortium og Nick Taylor.

Musikalsk sett er det ikke mye som kan sammenlignes med dette. Ghost Cauldron spiller det man skulle kunne omtale som spøkelseselektronika. Det vi si at vi har å gjøre med et lydbilde som er mørkt, seigt og en anelse skummelt. Det er med det ikke spesielt vanskelig å høre på, men heller ikke kjedelig eller forutsigbart. Invent Modest Fires driver i det hele tatt av gårde på en meget tiltalende måte. Arrangementene er solid forankret i mørk elektronika med innslag av hip hop.

Produksjonen på platen er såpass massiv at den periodevis bikker over i å bli en anelse pompøs. Dette kunne trukket helhetsinntrykket ned en tomme. Men etter hvert skjønner du at det ikke kunne vært gjort stort annerledes. Lyden er tett på en slik måte at man finner dette som både interessant og behagelig musikk.

Duoen kjører hardt på med et «skrekk & gru»-konsept. Og det vil av den grunn ikke være noen stor overraskelse om den blir å finne som delaktig til et skrekkfilmprosjekt i fremtiden. Det hjelper heller ikke stort når den fra før av riktig så skumle Priest, fra Anti Pop Consortium, dukker opp og legger rim på Only At Night.

For det finnes spor her som vil få selv den mest hardbarkede hardhaus vil skotte seg forsiktig over skulderen. Spesielt tenker jeg på låta Fire som legger seg som et tungt og ondt slør over forsterkeren når den spilles. Det lyder så tøft at det er nesten litt fristende å trekke frem filmen Eksorsisten, og med den få ytterligere vibber fra mørket.

Men det er også funnet plass til et par pussige innslag på denne utgivelsen. Det er med andre ord noen av låtene som ikke står i stil det lydbildet som rår på planten sett under et. Spesielt tydelig er dette på Right Now, som ikke passer inn i helheten.

Det blir litt rart å dytte inn en melankolsk rocklåt når det er gjennomgående elektronika som gjelder. Ikke det at sporet ikke er bra, men det passer bare ikke inn i forhold til de andre bidragene som er å finne på denne platen. Og hvorfor i alle verden denne lange puddelgitarsolen mot slutten? Men resultatet er i alle fall og uansett utrolig usexy!

Men alt i alt er dette spennende toner som bør sjekkes ut hvis du synes elektronika og hip hop er en spennende kombinasjon. For undertegnede er i alle fall dette en av årets mest interessante utgivelser så langt.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer