Scroll To Top

Lorenzo Is Dead – Langt fra dødt

Plater 14. august 2003
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Lorenzo består av Stein Bjercke, Robert Holm, Thomas Håkonsen, Gunnar Håkonsen, Gunnar Thoen og Roy Nilsen. Lorenzo Is Dead er deres debutlangspiller. Tidligere har de sluppet EPene The Faker’s Lane og No Fidelity. Og hvis du noen gang tar deg selv i å sitte foran televisjonen å stirre tomt på NRK Svisj, kan det hende du får med deg videoen til singelen No More Lolitas.

Platen gir lytteren en upåklagelig glad følelse, og som passer fint, enten det er solskinn, regn eller lette snøbyger som detter ned på en. Rett og slett positiv musikk som gjør en den tjenesten å varme opp hjerteroten, når det skorter på positive stimuli i livet.

Singelen No More Lolitas er selvfølgelig en slik låt. Lykkelig, ufarlig og enormt fengende. Det samme kan sies om perler som Exit som ”ooooh`er” seg hele veien til utgangen, der vi finner bidraget Gentlemen. En låt som har alt som skal til for bite seg fast på hjernen. En ypperlig vokal som i samspill med et lekent munnspill sikrer de gode vibbene til dette kuttet. Kanskje ender denne låta også opp med å bli platens høydepunkt, sammen med den førstnevnte singelen.

Så hvorfor tar vi ikke frem sjampisen og døper denne platen til årets norske, først som sist, popplate? Når det er så mange bra låter, må det vel være det? Nei, dessverre. Lorenzo Is Dead kommer til kort når helheten skal gjøres opp.

Skiva har fem-seks veldig gode spor, og ytterligere fem-seks om tenderer til å bli litt stillestående og kjedelige. Det er når de kjører opp tempoet, og ikke duller seg inn i balladelignede toner, at dette er spennende lytting.

På bidragene Still og A Roundabout Way To Venus vikler de seg inn i en lett rosenrød uttrykksform. Låter som dette kan ha sine verdier, men akkurat her legger de ut på en vei som ender blindt. Det blir litt traust forutsigbart, og dermed ikke så veldig spennende.

Men at dette er en god plate skal ingen kunne fornekte. Lorenzo presterer til tider drivende god popmusikk som vil deg alt godt. Men skiva, sett under et, er altså for ujevn til å kunne bli aktuell for kanonisering til årets norske popskive.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer