Scroll To Top

Twista Presents Legit Ballin New Testament 2K Street Scriptures – Langtekkelig R’n’B- og hip hop-samler

Plater 28. august 2003
Artister:
Karakter

Hip hop og R’n’B er etter hvert blitt kompatible, dog særdeles misvisende utrykk. «Hva hører du på’a? Litt sånn R’n’B/hip hop-lignende greier. Dr. Dre og sånn, lissom», er blitt standardfraser å slå om seg med blant ungdommen. Da vet man i alle fall hva vedkommende hører på, og kan dermed innskrives i bås. Så fint, så fint.

Jeg tror det er for disse menneskene som denne samleskiva er beregnet for. Platen det siktes til er Legit Ballin samleren Twista Presents Legit Ballin New Testament 2K Street Scriptures. Uttrykket varier fra det rett så dansbare diskotekbangers til innslag som passer best til «driveby shooting»-opptrinn.

På denne samleren får du i alle fall nok av denne typen musikk. Det er faktisk funnet plass til intet mindre enn tjueåtte spor her. Tjueåtte spor som til gjengjeld ligner mer eller mindre på hverandre. Og det er med det sikkert at det ikke var variasjon som stod i hodet på de som snekret sammen innholdet her.

Undertegnede gikk i alle fall lut lei snaut halvveis, men klarte dog å fullføre de åtti minuttene dette faktisk varer. Det er ikke utrolig kjiip musikk. Den bare sliter med å komme på elementer som gjør at man finner resultatet interessant å høre på det andre steder enn på diskotek.

Det er i midler tid liten tvil om at dette også er musikk som sitter som støpt for danseglade casanovaer proppfulle av hormoner. Dette er pubertal jiggymusikk med det festlige kuttet Ball With Us i spissen. Egentlig også det eneste sporet som man husker etter noen gjennomhøringer av albumet. Det lyder simpelt, men likevel rett så morsomt med en naiv og happy beat. Ikke en låt som kan listes opp som noe som er pålagt å sjekke ut, men likefullt en brukbar låt for fjortisfesten.

Oppsummert kan man si at albumet ikke sånn uten videre byr på spenning, men man kan heller ikke karakterisere innholdet som spesielt dårlig. Helt greit, men ikke stort mer, er den mest passende karakteristikk om dette som stilart.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer