Scroll To Top

Romeo Turn – Finurlig fra King Midas

Plater 1. september 2003
Artister: Sjangre:
Karakter

Oslobandet King Midas har lenge vært et av kongerikets mest spennende poprockband. De er i disse dager ute med sin tredje langspiller Romeo Turn, et album det er knyttet store forventninger til.

Utrykksmessig flørter gruppen denne gang med flere stilarter. Som kanskje de mest markante kan man trekke frem psykedelisk syttitallsrock og jazz, samt en liten dose kreativ Bowie.

Romeo Turn er også en snodig plate. Det virker ikke spesielt spennende de tre, fire første gangene man lar den snurre i spilleren. Låtmaterialet tenderer til å virke spinkelt, og med det ikke helt i stand til å overbevise gjennom de tolv sporene som er inkludert her. Men det er utvilsomt likevel noe der. Ting som ikke helt kommer til sin rett før låtene er godt innspilt, og du blir kjent med melodiene.

Den enkeltstående bidragene blir på en måte ikke helt fortrolige før man oppdager hvordan det hele er satt sammen av flere lydlag som forenes og gjør dem gode. Vi snakker altså om egenskaper som ikke nødvendigvis er lett å finne frem til ved første ørekast. Juvelene ligger nemlig godt innpakket, og det er derfor helt nødvendig å gi denne platen god tid i spilleren.

King Midas holder seg best når de tar på seg slengbuksene og groover melodiene på den gode gamler syttitalsmåten. Som for eksempel i Woman In Jazz. En låt som bæres av en finfin funkjazzvibb, som i tillegg sparker godt fra seg.

Tittellåten Romeo Turn er videre et av de absolutte høydepunktene på denne utgivelsen. En periodevis gnistrende up-tempo poplåt som tåler gjentatte møter med CD-spilleren.

Det er i det hele tatt flere veldig gode innslag å finne på albumet. Og dette kommer med stor sannsynlighet til å bli en av de norske utgivelsene som kommer til å få størst oppmerksomhet denne høsten. Hvilket forsåvidt er helt greit siden det for øyeblikket ikke eksisterer andre band som leverer den samme formen for boogierock som det King Midas gjør.

Det som savnes her er imidlertid låter som tar dette hele veien til banken. Det føles med andre ord litt som om King Midas etter dette lett kan bli det neste store fra Norge. Men på et vis uten at platen holder koken hele veien frem. For eksempel må man kunne stille spørsmålstegn ved radiohiten The Man From The Gas Station. Dette er en låt som starter veldig pussig, som om den er sunget med en voicebox, og krøkker seg videre uten helt å komme ordentlig i gang.

Men alt i alt er albumet en spennende erfaring, og Romeo Turn bør derfor være en sikker vinner. Det bør, som antydet, riktignok gå en stund på repeat før det kicker, men gir til gjengjeld heldigvis litt etter litt inntrykk av å være et fint supplement til årets platehøst.

NB! Slippes mandag 8. september 2003!

Om skribenten

kommentarer