Scroll To Top

Ikke helt scenevante newyorkere

Konserter 3. september 2003
Karakter

(John DEE, Oslo, tirsdag 2. september 2003)

Tatt i betrakting av hvor energisk den gode debutplaten til The Bamboo Kids er, var konserten en aldri så liten nedtur. Ikke at låtene ble spesielt dårligere i liveformat, for bandet understreket for undertegnende at gruppen kommer til å bli stor om ikke lenge.

Det som ble The Bamboo Kids‘ svøpe denne kvelden, er at intensiteten og råheten man kan ense på albumet, ikke kom frem i den grad man skulle kunne ønske.


Nervøse
Bandmedlemmene virket nesten litt nervøse der de sto. Akkurat som om de ikke turte å gi ”bånn pinne” i frykt for at de som hadde møtt opp skulle stikke av. Det var med andre ord ikke den attitudetunge rock’n’roll-oppvisningen man kanskje hadde forventet seg.

Scenetekke er tydeligvis noe man får etter å ha spilt seg gjennom så mange konserter at man kan gjøre dem baklengs uten at det forringer kvaliteten.

Brukbar oppvarming
Hadde The Bamboo Kids klart å gjøre mer ut av seg på scenen, eller for å bruke en gammel vending; ”vært musikken”, så kunne dette blitt enda mer enn en brukbar oppvarming. Det skal selvfølgelig tilføyes at å spille for en nesten tomt betonggulv på en tirsdag kveld, kanskje ikke er det mest motiverende publikum.


Ny sjanse på tirsdag
The Bamboo Kids har spilt sammen i drøye to år, og kommer derfor helt sikkert til å finne frem til en liveformula som står i stil til ”trøkket” som fremvises i studio- og på plate. Kanskje de allerede neste tirsdag har knekket koden, for da de har sjansen til å overbevis på nytt.

For kanskje amerikanerne vil trives bedre på en mindre scene når de stiller på Oslos hippe rock’n’roll-stue Mono sammen med de norske skranglepunkerne i Asstronaut på slep som support, I så fall kan det bli en kveld for historiebøkene.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer