30 Seconds To Mars – Overraskende bra fra filmstjerne
Eddie Murphy, Keanu Reeves, Jennifer Love Hewitt, Billy Bob Thornton, Russell Crowe: Listen over filmstjerner som prøver seg på platemarkedet er lang som et vondt år. Og stort sett er kvaliteten på produktene de prøver å få fansen til å kjøpe utrolig lav. Jared Leto har tidligere imponert som skuespiller i Fight Club, Requiem For A Dream og Panic Room. Men som sanger, gitarist og låtskriver? Høres ikke lovende ut, men så feil kan man ta!
30 Seconds To Mars leverer blytung post-grunge på sitt aller beste, med et tilsnitt av sytti- og åttitallets artrock. Kombinasjonen av aggressive loops og moderne alternativ rock gir bandet en særegen sound som løfter dem ut av massen med nu-metal band. Kanskje ikke så rart når albumet er produsert av Bob Ezrin, mannen bak Pink Floyds legendariske The Wall. Møtet mellom Jared Leto og Ezrin har ført til et sylskarpt album som syr sammen den tunge melankolien fra Seigmens Total og den storslåtte produksjonen på Pink Floyds The Dark Side Of The Moon til et moderne mesterverk.
Albumet byr på mange overraskelser rent musikalsk. Interessante harmonier og melodier gir lytteren mye for pengene. Sangene Edge Of The Earth og Oblivion gir oss et glimt av hva Seigmen kunne blitt, Echelon har den samme svevende følelsen som Pink Floyds Learning To Fly og The Mission, og blander punk med soundet til åttitallsfenomenet Duran Duran. Et helhetlig uttrykk sammen med bunnsolide melodier og tekster som ytrer håp om en bedre fremtid gjør 30 Seconds To Mars interessante og nyskapende i en tid da alle ønsker å kopiere hverandre.
I tråd med artrocken, har bandet også investert mye tid og krefter i å utvikle et helhetlig visuelt uttrykk. Som CD-coveret er bandets liveopptredner gjennomsyret av hvite, røde og svarte farger og symboler, eller glyphs, som de kaller dem. 30 Seconds To Mars turnerte med det amerikanske bandet Incubus i 2002 og har gjort stor suksess både i USA og Canada. Det som holder dem tilbake, er overraskende nok Jared Letos ønske om å ikke bruke sin egen berømmelse til å pushe plater. I forsøket på å la musikken gå foran har bandet i praksis ingen frontfigur, og pressen svarer med øredøvende stillhet. Alle vil prate med Leto, men ingen vil prate om musikken.
På førstesingelen Capricorn (A Brand New Name) synger filmstjernen ”So I run and hide and tell myself / I’ll start again with a brand new name”. Meget mulig at han synger om seg selv.
