Scroll To Top

Das Capital: The Songwriting Genius Of Luke Haines And The Auteurs – Gal mann med klassisk orkester

Plater 18. september 2003
Karakter

Å spille inn samleplaten sin med klassisk orkester. Ja, det høres ut som den type karrieresjakktrekk du gjerne gjør som aldrende tungmetallrocker med falmet parykk og velbrukte gummibukser, før du legger ut på din femte comebackturne på sju år.

Så har Luke Haines heller aldri vært redd for å lefle med det pompøse og det smakløse. Både som soloartist og som frontfigur i The Auteurs har briten vist en utsøkt interesse for alt som er kitsch og glossy, og som regel har vi ledd med ham. Eller som da han dannet et sideband med navnet Baader Meinhof, som tilfeldigvis også var navnet på en temmelig blodig tysk terroristgruppe som herjet for noen tiår siden. Litt på siden av den gode smak, for å si det pent.

Inne i omslaget harselerer den gode Haines videre med oss. I introduksjonen skriver han: «I am not being ironic, and I am not in war with my songs… These songs are my children… and as a father and an enthustiastic disciplinarian, I believe there is nothing wrong with a cuff round the back of the head. Spare the rod, spoil the child.»

Og deretter går han hen og gir karakterer og omtale til alle platene i backkatalogen sin. Og de fleste får selvfølgelig toppscore, med kommentarer som: «A classic! My second masterpiece!»

Men nok om det. Musikken som serveres på Das Capital: The Songwriting Genius Of Luke Haines And The Auteurs gir stort sett god valuta for pengene. Ikke uventet er det de roligste sporene som kommer best fra den klassiske kverna. Den subtile Showgirl kommer faktisk mer til sin rett i dette formatet, og det samme kan sies om tidligere upolerte perler som Starstruck og Junk Shop Clothes.

Derimot må vi dra litt på smilebåndene når strykerne hives rundt i et forsøk på å fange ånden og energien til Haines’ mest rockete låt gjennom karrieren; Lenny Valentino. Bevares, all honnør til den som prøver noe så dumdristig, men noen burde nok dratt den enigmatiske briten til side og rådet han til å «…better quit while you’re ahead, darling.»

PS: Det går an å finne et skjult bonusspor ved å spille spor 1 og samtidig holde inne rewind-knappen. Den hemmelige låten er en flere minutter lang klassisk medley med ytterligere ni låter hentet fra forskjellige perioder av karrieren til Haines. Akkurat så skrudd som vi lov til å forvente.

Om skribenten

Henning Poulsen

Jeg har skrevet for Panorama siden 2000, og de senere årene har jeg fungert som nettavisens redaktør. Jeg er utdannet journalist og jobber i kommunikasjonsbransjen. På fritiden har musikkhobbyen etter hvert fått konkurranse av ølbrygging.

kommentarer