Scroll To Top

Stumble Into Grace – Uimotståelig og solid

Plater 22. september 2003
Karakter

Som sist, med albumet Red Dirt Girl, er det igjen Malcolm Burn som har produsert for Emmylou Harris. På Stumble Into Grace har hun videre fått drahjelp fra bidragsytere som ringrevene Kate og Anna McGarrigle, Daniel Lanois og Linda Ronstadt.

Men dette er likevel først og fremst hovedpersonens egen plate. Her kommer også låtskriveren Emmylou Harris til overflaten. Blant annet ved at hun engasjerer seg politisk, som i Time In Babylon og i Lost Unto This World. Ellers fremviser hun respekt så det monner i sin hyllest til avdøde June Carter Cash i Strong Hand (For June). Ubevisst eller ikke, så ligger det her også en aldri så liten honnør til Johnny, som jo som kjent fulgte etter sin kone nylig. For dette må kunne karakteriseres som sterke ord i disse dager: «He was a tall man / Raised up from the fields out pickin’ cotton / In a hard land / Where the ground was poor and the wood was rotten / But when he saw her / All those bad times were forgotten / And he believed, he believed». Det er like sterkt når Emmylou gjør en naken og svært rørende tolkning av trad-låten Plaisir d’Amour – her sammen med McGarrigle-søstrene.

Rent musikalsk bygger Emmylou videre på det seige americana/alt.country-segmentet hun forlengst har tilpasset seg selv i. Melodier og produksjon er mørk og vakker som på de nevnte forgjengerne, men på samme tid uimotståelig og behagelig på en måte Emmylou Harris nesten er alene om.

Konkludert beviser Stumble Into Grace seg som en naturlig og verdig oppfølger til Wrecking Ball fra 1995 og Red Dirt Girl fra 2000. Emmylou Harris anno 2003 er i tillegg kanskje en stødigere soloartist enn noen gang, og fremstår i dag som en av verdens aller fremste kvinnelige musikere, uansett gren. Solide saker med andre ord.

Om skribenten

kommentarer