Scroll To Top

Punkens bane

Nyheter 24. september 2003

Fenomenet pseudopunk eller fjortispunk er i ferd med å ta fullstendig overhånd i musikkverden. Det startet med ett og annet band som Green Day, Offspring og Blink-182, men nå dukker det opp stadig nye band av samme eller dårligere kalliber. Avril Lavigne er utpekt til den nye dronningen av punk, Good Charlotte har gjort braksuksess i Statene med låtene Lifestyles Of The Rich And The Famous og nå Girls And Boys.

Sum 41 tok verden med storm med sitt første album og er nå godt i gang med turneen for sitt andre album Does This Look Infected?. På samme tid får band som Not By Choice, Simple Plan og Treble Charger stadig sterkere fotfeste hos den purunge generasjonen av nye punkfans.

Harmoniske popmelodier
Problemet er bare at det de spiller ikke kan karakteriseres som punk. Det er faktisk ikke i nærheten en gang! Musikalsk ligger alle disse bandene nærmere Backstreet Boys og Britney Spears enn Black Flag, Rancid, Bad Religion og sist, men ikke minst; Sex Pistols. Uten de tunge gitarene og trommene, står man igjen med harmoniske popmelodier som ville fått Sid Vicious til å brekke seg.

Det eneste trekket som ligner på punk er klær og oppførsel. Men selv der er avstanden formidabel. Digre tatoveringer, rufsete hår, slips, høyvannsbukser, sminke, lag på lag med fillete klær og naglebelter er ikke nok til å skape en punker. Heller ikke å gape så høyt man kan når man synger – eller hopper rund på scenen som en frosk! For selve essensen i punken har gått tapt: Det sosiale opprøret. Anarkismen. Kravet om en bedre verden. Motstanden mot konformiteten. Alt er borte.

Vet de hva anarkisme er?
Når Avril Lavigne bruker et enormt anarkisymbol som bakteppe på de store arenakonsertene er det ikke fordi hun selv er anarkist, men fordi noen har bestemt at det er trendy. Jeg ville ikke blitt overrasket om det viser seg at hun ikke en gang vet hva anarkisme er. Og det samme gjelder de andre såkalte punkgruppene.

For hva er det egentlig de synger om? Sosialt opprør? Verdensrevolusjon? Neppe. De synger derimot om hvor slitsomt det er å være fjortis. Om at det ikke er noe kult på TV og så videre. Eksempelvis om å være forelsket. Og kanskje litt om hvor teite foreldrene er. Kort sagt alt en navlebeskuende jente på 16 år med en verden som består i å henge på kjøpesenteret og snakke dritt om foreldre og klassekamerater vil kjenne seg igjen i.

Et varemerke
For nå er punk blitt ett varemerke. Ett salgstriks. En ny måte å tyne penger ut av ungdommen. Det som var ett opprør mot foreldregenerasjonens materialistiske og konservative fremferd på syttitallet har blitt ett instrument for å holde ungdommen i sjakk og passe på at de bruker alle lommepengene sine på de riktige produktene. Ironisk nok er det opprørerne selv som står i spissen for denne nye trenden.

Da Sex Pistols slapp Never Mind The Bollocks, Here’s The Sex Pistols i 1977, var det for å vise hele verden fingern. Sid Vicious og resten av gjengen gjorde alt de kunne for å vise at de ikke ville være en del av det moderne samfunnet. De brukte klær ingen andre ville finne på å gå i. De forholdt seg til lover og regler som en liste med oppfordringer de ikke trengte å ta til følge. De spredte et budskap om sosialt opprør og revolusjon.

Punkbandene fra sytti- og åttitallet gjorde et poeng ut av å ikke tjene penger på egne utgivelser. De ga ut platene sine på obskure små selskaper, turnerte i gamle råtne folkevogner og levde på utkanten av det moderne samfunn. Dagens pseudopunkere er deres rake motsetning. De eier sine egne plateselskaper, har egne kleslinjer i designerbutikkene og de drar på konsertturneer der de spiller de samme arenaene som Backstreet Boys og Britney Spears.

Fjortisfenomen?
Felles for dem alle er at nitti prosent av fansen består av trendy fjortiser som synes de er dritkule. Det verste er at alt dette hadde vært helt greit hvis de bare hadde vært villige til å innrømme at de ikke er punkere; at de spiller pop. Men isteden har de høye herrer i plateselskapene valgt å gjennomføre en av de største historieforfalskningene i musikkens historie.

Med ondt skal ondt fordrives. Hvordan desarmere de farlige sosiale opprørerne i punkbølgen? Ved å ta navnet og alt de står for og gjøre det til en salgsvare på lik linje med Coca Cola og McDonalds.

For de få av oss som har ett ønske om at punk skal gå inn i historien som det det var, og ikke det det er nå: Her er svartelista over fjortispunkerne, både de som er berømte og de som kommer til å bli det:

Green Day (www.greenday.com)
Offspring / The Offspring (www.offspring.com)
Blink-182 (www.blink182.com)
Boxcar Racer (www.boxcarracer.com)
Sum 41 (www.sum41.com)
Avril Lavigne (www.avrillavigne.com)
Good Charlotte (www.goodcharlotte.com)
Simple Plan (www.simpleplan.com)
Not By Choice (www.notbychoice.com)
Treble Charger (www.treblecharger.com)

Om skribenten

kommentarer