Scroll To Top

Hold On Love – Sympatisk høstmelankoli

Plater 7. oktober 2003
Karakter

Azure Ray, bestående av Orenda Fink og Maria Taylor, er i disse dager ute med sin tredje fullspiller. Hold On Love er produsert av Eric Bachmann, Andy LeMaster og Mike Mogis. Før denne utgivelsen har de altså sluppet debuten Azure Ray og Burn & Shiver, samt en EP fra 2002; November EP.

Vi er nå kommet til den tiden på året da man må trekke på seg fornuftige klær, betale restskatt og attpåtil belage seg på å kunne bli syk. Denne årstiden som kommer like ubeleilig på oss hvert eneste år. Noe som medfører at man banner like høyt hver gang vi kjenner halsen forvandels til sandpapir. Det er en tøff tid dette her, det er det ingen tvil om.

Men det er aldri så vondt at det ikke er godt for noe er det er gammel ordtak som sier. Og det stemmer veldig bra i år også. For når restskatten er betalt, teen er trukket og halslinsene er innkjøpt, kan vi synke ned i sofaen og la oss forføre av plater som Hold On Love.

Albumet er ikke revolusjonerende innenfor sin alternative popsjanger. Det holder derimot et nivå av skjørhet som bør være vel verdt å få med seg inn i høstmørket. Platen er solid gjennomført, med tolv spor som utfyller hverandre på et meget tilfredsstillende vis. Ingen av bidragene tar i så måte sære stilmessige sidesprang, men holder seg trygt innenfor et lavmælt melankolsk uttrykk.

Arrangementene er lett elektroniske, uten at dette tar fokuset vekk fra de enkle, lune bidragene fra de to vokalistene. Her eksisterer det i det hele tatt en veltilpasset og god flyt. Noe som gjør det å dorske seg på sofaen etter en lang dag på jobben til en behageligere opplevelse.

Spesielt vellykket er If You Fall, som innehar et godt driv og generelt sett er særdeles sympatisk bygget opp. En låt som først som sist bør noteres som en av årets mest treffsikre høstperler.

Problemet til albumet er at det også kan opppleves som noe ensformig. Lydbildet er så fint og sart at det tenderer til å bli en anelse kjedelig. Låtene durer av gårde, men klarer for det meste ikke å overbevise som noe mer enn fullgode låter i kategorien sval melankoli. Ikke det at det i seg selv trenger å være en kjedelig uttrykksform, men her kan det periodevis bli for monotont.

Men alt i alt er Hold On Love likevel en plate man kan sette på listen over årets sterke høstalbum.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer