Scroll To Top

Way Past Sorry – Mer melankoli fra kjærlighetspredikantene

Plater 12. oktober 2003
Karakter

Trehjulssykkelen, som hele tiden har vært i Reverend Lovejoys logo, ligger denne gangen veltet og ødelagt på coveret. Sammen med låttitler som Dead Girl og Monster, hinter dette om en mørkere utgivelse denne gangen.

Fortsatt er det melankolien som regjerer i Pål Angelskårs univers, selv om Way Past Sorry er langt fra å være noen depressiv plate. Men det er nok ikke tilfeldig at de fire siste albumene de to gruppene hans har gitt ut har kommet på høsten. Den lavmælte melankolien til denne karen er nemlig som skapt for mørke høstkvelder!

Nå skal riktignok ikke Angelskår ha hele æren for Way Past Sorry. Jens Herman Ruge og Brage Frost Urstad har også skrevet en del av sangene her, og særlig førstnevntes Monster er et høydepunkt på albumet. Med dette albumet fortsetter Reverend Lovejoy den fine utviklingen de har gjennom sine to foregående band.

I vår kom Dead Girl EP, og hele tre av de fire låtene der dukker også opp her. Blant dem finner vi en låt som da het Practical Joke, men som nå går under navnet Candystore. Dette er muligens det beste enkelstående bidraget Angelskår noen gang har gitt ut; som bæres av en nydelig melodi og en svært god tekst. Denne, er sammen med tittellåten, er litt countrypreget med Geir Sundstøl som bidrar på steelgitar.

For øvrig er spennvidden i uttrykket på Way Past Sorry også større enn på gruppens to første utgivelser. Enkelte av låtene er klart mer rocka enn hva som er tilfellet på Minor Majoritys plater, selv om Reverend Lovejoy aldri er i nærheten av å bli bråkete.

Om skribenten

kommentarer