Scroll To Top

Ikke lenger amatører

Intervjuer 17. oktober 2003
Artister: Sjangre:

(foto: Stian Andersen / Sony Music)

Så hvorfor spiller de elektronisk musikk, og ikke tuba eller gitar? Sannheten er at de aldri fikk helt dreisen på dette med øvinger.
– Bandøvinger kan være så utrolig kjedelig. Når vi spiller elektronika så slipper vi å øve, og det er fint, forklarer duen som har jobbet med å sette sammen dette albumet siden januar i år. Et album som for øvrig er utgitt på majorselskapet Sony Music.

Hvordan har det vært å gå over fra lille intime Beatservice, og over til et av verdens største selskaper?
– Det har gått veldig greit. Selv om vi har hørt skrekkhistorier om hvor forferdelig det er å jobbe med store selskaper, er vi fornøyd. Vi har hatt en god kommunikasjon, og vi fått en bra avtale. Blant annet eier vi våre egne mastertaper, som gjør oss til sjefer over egne karrierer.

Fotograf: Stian Andersen, Sony MusicMange vil kanskje mene at det har gått raskt for denne gruppen. Fire år etter at de begynte å spille sammen, har de gitt ut to fulle album og er i stallen til et av verdens største selskap. Dette er elektrohodene uenig i.
– Du synes det (at det har gått fort, red anm)? Vi synes det går sakte vi! Det har jo tross alt gått fire år, bekrefter de to som utgjør duoen, mens de med et skeivt smil røper sine lumske planer for fremtiden:
– Vi drømmer om å starte vårt eget plateselskap så vi kan gi ut musikken vår selv. Vi vet det koster penger, at det er vanskelig å få distribusjon og alt det der. Men det hadde vært veldig morsomt. Men først må vi melke Sony for mer penger…

– Greit at folk laster ned musikk
Selv om det vil koste skjorta å starte for seg selv, og de derfor trenger alle de pengene de kan få, så synes de det er helt greit at folk laster ned låtene fra internett.
– Det viktige er at musikken kommer ut til folket, ikke at vi sitter å håver inn penger. Vi håper at alle som er interessert i musikk på en eller annen måte får sjekket ut platen vår.

Siden debutplaten har de gått i en mer melodiøs retning, og bruker samples i mindre grad enn før.
– Vi har blitt flinkere til å la låtene leve sitt eget liv, og ikke henge oss opp om det har vært gjort før eller ikke. Dette kommer bra frem i singellåten Sunset Spirals med Saint Etiennes vokalist Sarah Cracknell bak mikrofonen – en mer eller mindre en ren discolåt.

– Den låta var egentlig bare en instrumentallåt som ikke ville ha kommet med på noe album slik den opprinnelig var. Så ringte vi Cracknell og spurte om hun ville være med å legge vokal på den. Det ville hun. Så lenge vi ordnet med barnevakt til ungen hennes…!

Det var altså ingen kronasjer inni bildet for å få denne høyt profilerte vokalistdamen på studiokroken. Noe annet var det med reggaelegenden, Eek A Mouse.
– Vi var på hans konsert på John DEE i fjor, fikk audiens hos ham etter at konserten var over, og spurte om han ville synge på en av låtene våre. Etter en liten tenkepause, sa han «OK! I’ll do it! 500 Dollars!»

Vokalen hans ble spilt inn på en beat som var litt mer Eek A Mouse-vennlig enn den man kan høre på The Snarling Amble. Og ifølge duoen tok det mye lengre tid å samkjøre vokalen hans med denne beaten enn det tok så spille inn selve vokalen.
– Han gjorde sin greie i studio, fikk sine penger, og stakk av gårde. Veldig raskt unnagjort det der faktisk.

Norgesambassadører
Norges elektronikascene har etter hvert klart å opparbeide seg status som en av de mer spennende i bransjen. Er kanskje gruppen redd for å bli sett på som «enda et av de norske elektronikabandene», og med det forsvinne i mengden?
– På ingen måte! Det er ikke en konkurranse dette her, der det er om å gjøre å vinne noe. Selv om vi hører på japansk musikk, så tenker vi ikke på det som «japansk musikk» så lenge det er bra.

Fotograf: Stian Andersen, Sony MusicI hovedstaden har det i det siste vært poppis med «head-to-head» livemøter mellom potente rockband. Hva med en Xploding Plastix versus for eksempel Tøyen, som også er klar med nye fullengder i disse dager?
– Det kunne jo vært interessant det. Men fordelen for dem, er jo at de har Playstation. Hvis vi fikk to uker til å trene oss opp, så kunne vi kanskje utfordre dem til en duell på deres domene.

Gruppen tar i disse dager albumet ut på veiene for å underholde folk land og strand rundt i konserttapning. På sin vei har de blant annet gjort en konsert i Russland(!), samt en hel bråte med oppdrag her til lands. Så om du har lyst til å bli kjent med den nye, mer melodiøse utgaven av Xploding Plastix, så bør du sjekke din lokalavis om de kommer til en låve i nærheten av deg.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer